Stolte på AVO Dybdeseksjon med seismikk og 2D «unconstrained» resistivitetsinversjon fra vertikale EM-data over Grind-prospektet. Brønnlokasjonen har ingen anomali. © PetroMarker

Stolte på AVO

Da AVO-anomalier indikerte hydrokarboner, var dette avgjørende for Neptune Energys beslutning om å bore Grind-prospektet.

Grind-prospeket utenfor Midt-Norge var tørt (undersøkelsesbrønn 6507/8-10 S), noe som EM-data samlet inn i regi av PetroMarker sterkt indikerte (geo365.no: «Innertier for EM-teknologien«). Men EM har aldri vært noen «silever bullet», og Torgeir Stordal, letedirektør i Oljedirektoratet, er fullt ut enig med dem som hevder dette (geo365.no: «Forkastningsblokkene må bores«).

– Den vil alltid være ett av mange verktøy, sier han til geo365.

– Det har vist seg at EM fungerer godt i enkelte områder og mindre bra i andre områder, og dette avhenger blant annet av hvilke bergarter som befinner seg i undergrunnen, og hvor dypt reservoaret ligger, legger han til

Letedirektøren vil uansett ikke være med på at Grind ikke skulle vært boret bare fordi EM-dataene ikke viste en sterk anomali.

Han påpeker at Oljedirektoratet setter pris på at ulike letemodeller og teknologier testes – det er noe av fundamentet for forvaltningen av ressursene på sokkelen.

– Leting er en øvelse der det alltid vil være en viss risiko for å bomme. Hvilken risiko selskapene ønsker å ta, er selvsagt opp til dem selv. Det beste vi kan gjøre er å lære av all geologisk informasjon vi får fra letebrønnene – uansett resultat.

– Det er svært viktig at de gjenværende forkastningsblokkene blir boret, og funnene på Echino Sør (geo365.no: «Et stort lite funn») og Bergknapp (geo365.no: «Lovende funn utenfor Midt-Norge») illustrerer dette poenget veldig godt, sier Torgeir Stordal.

Iht. foreløpige ressursberegninger kan disse to funnene gi en ressurstilvekst på opptil et par hundre millioner fat o.e., og – slik myndighetene har påpekt – kan denne type funn i nærheten av eksisterende felt og infrastruktur være svært lønnsomme. Også for nasjonen Norge.

Steinar Meland, letesjef i Neptune Energy, ser heller ikke på EM-teknologien som noen «silver bullet».

Historien har vist at teknologien har blitt bedre med årene, men foreløpig er det ingen som har lyktes fullt ut med bruk av denne type data. Fremfor alt er det viktig å se dem i sammenheng med andre type data for så å gjøre en totalvurdering.

– Samtidig må vi være klar over at teknologien virker bedre i noen områder, sier Meland, og med det mener han at det geologiske rammeverket spiller svært stor rolle. Geologene må være spesielt oppmerksomme på «falske negative» og «falske positive» anomalier.

Neptune benyttet også AVO i de-riskingen av prospektet Grind, og det interessante er at denne analysen indikerte tilstedeværelse av hydrokarboner, motsatt av det EM-dataene viste.

– På forhånd visste vi selvsagt at AVO-analyser også er forbundet med usikkerhet, men resultatene fra denne analysen, sammen med andre analyser ble gitt større betydning enn EM-resultatene denne gangen.

Meland hører med til dem som kjenner prospektet fra «gammelt av». Hans historie går helt tilbake til siste halvdel av 1990-årene.

– Det er en vel definert forkastningsblokk, kjent fra lang tid tilbake, som absolutt fortjente å bli boret, og vi har til fulle fått bekreftet at det er en veldefinert struktur og at reservoaret er veldig bra. I forkant så vi på migrasjon som den største risikoen, og nå mener vi å ha fått bekreftet at prospektet har ligget i den såkalte «migrasjonsskyggen». Det viktigste i leting er dermed å ta en totalvurdering av alle tilgjengelige data, for så å ta en avgjørelse om prospektet er borbart eller ei – altså ingen «silver bullet», dessverre.

Les også: «Innertier for EMGS«

COMMENTS

WORDPRESS: 3
  • comment-avatar
    Karsten Eig 4 måneder ago

    «– Det er en vel definert forkastningsblokk, kjent fra lang tid tilbake, som absolutt fortjente å bli boret, og vi har til fulle fått bekreftet at det er en veldefinert struktur og at reservoaret er veldig bra. I forkant så vi på migrasjon som den største risikoen, og nå mener vi å ha fått bekreftet at prospektet har ligget i den såkalte «migrasjonsskyggen».»

    Et prospekt som ligger i migrasjonsskygge bør i utgangspunktet ikke bores, uansett hvor veldefinert forkastningsblokka er, eller hvor bra reservoaret er (forkastningsblokker og godt reservoar er jo ikke akkurat breaking news på Haltenterrassen). Har man ikke olje har man ikke noen oljeforekomst, uansett hvor bra resten er.

    Grind var slik sett et eksempel på et prospekt der DHIer ville være nyttige for å undersøke om oljen, mot alle odds, skulle ha kommet inn i strukturen. Gitt at både EM og AVO har feilkilder er det selvsagt ekstra vanskelig å ta en beslutning når de peker i hver sin retning. Men har har man nok satset på «high risk-high reward» – og en smule magefølelse og håp?

  • comment-avatar
    Stein Fanavoll 3 måneder ago

    Et av de største problemene med EM data er vel manglende kunnskap i mange selskap om bruk av den informasjon som ligger i disse datene. Dersom denne informasjonen ikke samsvarer med det man ser fra andre typer data, blir det stort sett ignorert, gjerne med noen begrunnelser om ‘falske’ målinger i EM data, hva nå dette skulle bety. Ser man derimot på statistikken, finner men ikke ett eneste tilfelle hvor det er gjort et betydelig funn der hvor EM ikke viser noen anomali. Med andre ord, fravær av resistiv respons vil alltid ha en negativ innvirkning på funnsannsynlighet, dersom man inkluderer EM i risking prosessen. En positiv respons vil selvfølgelig kunne ha andre forklaringer, som må vurderes gjennom godt geologisk arbeid.
    Betyr så dette at man aldri skal bore på steder hvor det ikke er noen resistiv respons? Selvfølgelig ikke! Det er mange grunner til å bore en brønn, selv om sjansen for suksess er liten. Det beste eksemplet er vel i det nye området inn mot russisk sone. Disse brønnene var man vel nødt til å bore, til tross for manglende støtte i EM data.
    Som pensjonert EM tolker med fortid i EMGS, synes jeg det er trist at vi aldri lyktes med å få industrien til fullt ut å forstå verdien i EM data. Dette, kombinert med et par sammenfallende faktorer betyr nok slutten for min gamle arbeidsgiver, er jeg redd.
    Om noen skulle tenke på å bruke EM data, er det spesielt et par tingman må tenke på: 1) Sensitivitet. Hvor mye olje/gass kan det være tilstede uten at det gir resistiv respons? 2) Risking. Det må finnes en måte å inkludere dataene i risking prosessen, ellers er dataene verdiløse, med mindre de støtter opp om det man allerede vet. Uansett er en kombinasjon med godt, ‘gammeldags’ geologisk arbeid veien til suksess.

    • comment-avatar
      Svein Ellingsrud 3 måneder ago

      Flott innlegg Stein. Jeg ønsker å gripe fatt i det du skriver om «falske» EM målinger, og en allmenn oppfatning om at EM ikke virker enkelte steder. EM virker alltid, akkurat som seismikk. Maxwells likninger er universelle. Men områdene man måler i kan ha komplisert geologi. Både EM og seismikk har for eksempel utfordringer med basalt og salt. Og det er utfordrende å avbilde under disse lagene. Men begge målesystemene virker i slike områder selv om begge målemetodene har begrensninger som det er viktig å kjenne til. Likevel brukes seismikk alltid selv om det noen ganger kan være komplisert å tolke dataene riktig. For EM sin del gjøres det alltid en mulighetsstudie først, for nettopp å sjekke om EM er egnet i det området en ønsker å bruke metoden. Og for all del, det finnes områder der det er komplisert å tolke EM data. Men jeg mener det er feil å si at EM ikke virker.

      Begrepene «false negative» og «false positive» er godt innarbeidede begreper. Jeg vil heller bruke utrykket feil tolkning. Grind ble boret på gode AVO responser, med brønnen var tørr. Er det definert som en «false AVO positive». Eller at seismikken ikke virket? Det var sikkert mange gode grunner for å borre Grind, men brønnen viser at det kan være nyttig å bruke flere målemetoder for å evaluere et prospekt. Mulighetsstudier viste at EM var velegnet i området med Grind prospektet. Og målingene viste ingen respons der brønnen ble plassert.

      Det er vel ganske akseptert at EM virker i Barentshavet, og det finnes meninger om at det ikke virker så godt andre steder. Hvorfor? Antakelig fordi det finnes veldig mye EM data i Barentshavet med god kalibrering mot mange brønner og funn. Og det har eksistert multiklient EM data helt siden 2008. Det er ingen grunn til å tro at EM skal virke dårligere verken i Nordsjøen eller Norskehavet, eller andre steder for den saks skyld. Men i de områdene er det mye mindre data og større skepsis til eksisterende data. Jeg er overbevist om at EM vil være til stor hjelp også i disse områdene, men noen må være villig til å se nytten av det og samle inn mer data.

      Til slutt vil jeg poengtere at EM på ingen måte kan erstatte seismikk, men kan være et veldig viktig og nyttig supplement til god seismikk.

      Svein Ellingsrud. En av gründerne i EMGS og nå CTO i Petromarker

  • X