Høy verdi og lavt karbonavtrykk Som sedimentolog finner Tore Løseth seg godt til rette i den ordoviciske lagrekken med sedimentære bergarter som ligger rett nedenfor Equinors kontor på Fornebu. Foto: Halfdan Carstens

Høy verdi og lavt karbonavtrykk

Equinors strategi for å påvise nye ressurser, både i Norge og resten av verden, bærer sterkt preg av at omverdenen krever at oljeselskapene bidrar til et lavere karbonavtrykk.

 – Vi ønsker å være sterkt til stede i sedimentbassenger der vi vet at petroleumssystemet virker, sier Tore Løseth, nytilsatt fungerende konserndirektør for leting (Executive Vice President, Exploration) i Equinor.

Stillingen innebærer at han har ansvaret for leting etter olje og gass over hele kloden. Det betyr at han leder en virksomhet som foregår i nesten alle verdensdeler, inkludert 18 land der selskapet har letelisenser: Norge, Storbritannia, Aserbajdsjan og Russland i Europa, Angola, Algerie, Libya, Tanzania og Sør-Afrika i Afrika, Canada, USA og Mexico i Nord-Amerika, Argentina, Brasil, Colombia, Nicaragua og Surinam i Mellom- og Sør-Amerika, og Australia i Oseania.

De aller fleste letelisensene ligger til havs. Noen få – som for eksempel i USA, Argentina, Russland og Algerie – ligger på land. Så må vi tro at Equinor også vurderer muligheter i andre enn de ovennevnte landene. Men hvilke, det er selvsagt en godt bevart hemmelighet.

Tore Løseth holder foredrag om Equinors letestrategi på NCS Exploration Strategy 18. og 19. november

Først sedimentolog – så leder

Løseth har gått gradene, som det så fint heter, og på den (ikke veldig) lange ferden mot konsernledelsen i Equinor har geologen vært innom hele verdikjeden: forskning (han har navnet sitt på en rekke vitenskapelige artikler), leting, produksjon og teknologiutvikling. Det gir breddekunnskap, noe som er gull verdt for en leder på toppnivå.

Karriereveien startet ved Universitetet i Bergen.

Med bakgrunn i at turbiditter er vanlig i petroleumsførende bassenger, og derfor også viktige reservoarer mange steder i verden, tok Løseth hovedoppgave i 1998 med tittelen «Submarine Massflow Sedimentation – Computer Modelling and Basin-Fill Stratigraphy». Den må ha vært litt utenom det vanlige, for interesserte kan nemlig finne den som bok i Springer forlag sitt sortiment.

– Under lavere grad fylte jeg godt opp med matematikk og fysikk, og dette fikk jeg god bruk for under både hovedfaget og doktorgraden, forteller han, og dette er vel litt av forklaringen på det møysommelige arbeidet som ligger bak den omstendelige tittelen på hovedoppgaven.

Doktorgraden inkluderte ett år i Laramie, Wyoming, med Ron Steel som veileder. Arbeidet bestod i å sammenligne regressive/transgressive kystlinjeavsetinger på Svalbard, i Spania og i USA.

– Etter å ha forsvart doktorgraden I 2001 begynte jeg i Norsk Hydros forskningsavdeling på Sandsli i Bergen, og selv om jeg en stund vurderte om jeg skulle velge forskning som spesialisering, endte jeg etter hvert opp med å gå inn i leting da Hydro og Statoil ble slått sammen i 2007.

Da hadde han allerede fått verdifull ballast som produksjonsgeolog i Norsk Hydro og var klar til å ta et steg oppover karrierestigen, nå som leder på høyt nivå i det fusjonerte StatoilHydro, og etter hvert letesjef i Nordsjøen.

Det store spranget må vi vel likevel si var da han flyttet til Houston og overtok som letesjef. Bakteppet var et klart krav om å finne mye olje i en av verdens mest interessante petroleumsprovinser, Mexicogolfen, et område hvor konkurransen mellom oljeselskapene er knivskarp, og hvor det norske statsoljeselskapet ikke kan dra fordel av noen form for privilegier.

Å finne olje er heller ikke gjort i en håndvending, så de første resultatene ser ikke selskapet før nå. Det kommer vi tilbake til.

Blant de ledende

Vi har allerede konstatert at listen over Equinors satsingsområder unektelig er lang. Det er også antallet letebrønner som blir boret hvert år.

– Bare i fjor boret vi 42 letebrønner og gjorde 18 funn, hvorav 11 i Norge og 7 internasjonalt, forteller Løseth, og røper at han er godt fornøyd på selskapets vegne, men også på vegne av den norske stat som vil høste fruktene i form av både skattekroner og utbyttekroner om noen år. «Payback» kommer i fremtiden, sier Løseth.

– Så selv om alle som driver med leting vet at det er forskjell på «en fugl i hånden og ti på taket», at det altså er langt fram fra det blir gjort et funn til det blir erklært lønnsomt og satt i produksjon, mener vi at leteporteføljen ga god avkastning i fjor. Verdipotensialet for selskapet er stort, slår Løseth fast.

Equinors olje- og gassproduksjon, ca. to millioner fat oljeekvivalenter per dag, eller drøyt én prosent av verdens samlede olje- og gassproduksjon (160-170 mill. fat o.e. per dag), plasserer selvsagt selskapet i eliteklassen blant verdens «supermajors».

– Vi kan sammenligne oss med Shell [3,7 mill. fat o.e. per dag], Chevron [3,1 mill.], Total [2,8 mill.], og Exxon [2,3 mill.].

For Equinor sitt vedkommende kommer det meste av produksjonen fra norsk sokkel. Allerede i dag utgjør imidlertid den internasjonale produksjonen ca. 730 000 fat o.e. per dag, og Løseth fremholder at «selskapet har hatt en god internasjonal reise som har hatt og vil gi god avkastning».

– Framover er forventningen at en økende andel av produksjonen vår skal være utenlands. Det betyr store investeringer, og vi må være forberedt på at det tar tid, og ikke minst at vi vil lykkes noen steder, andre ikke.

Når det gjelder leting kan vi på selskapets nettsider lese at «porteføljen tar sikte på å posisjonere Equinor som et av de ledende leteselskapene i verden».

– I denne sammenheng betyr «ledende» at vi klarer å sikre nytt areal med et stort potensial, samt at vi fortsetter med feltnær leting, både på norsk sokkel og internasjonalt. Forskjellen fra tidligere er at vi vil ha mindre vekting av frontierområder.

– Det betyr at vi må ha dyktige fagfolk som klarer å finne de «subtile» fellene med hjelp av gammel og ny teknologi.

Les også geo365.no: «En tankevekkende historie»

Ny tilnærming til leting

Hvilke funn som vil bli utviklet, avhenger selvsagt av størrelsen og andre faktorer som påvirker lønnsomheten, men Løseth trekker fram et annet aspekt som i fremtiden vil være bestemmende for hvor – og hvordan – både Equinor og resten av oljeindustrien vil lete.

– Da må vi først se oss tilbake og ta inn over oss hvordan leting har endret seg de senere årene, innleder geologen.

– Leting var tidligere selskapenes vekstmuskel, og alle de store gikk ut på dypt vann og inn i områder med «harsh environment». Det var selvsagt i håp om å gjøre gigantfunn, og som helhet har industrien lyktes. Men denne måten å tenke på har endret seg. I Equinor ser vi nå i stedet etter høy verdi og lavt karbonavtrykk, og det har som konsekvens at leting fortsatt har en svært viktig rolle å spille for selskapet.

Her trengs litt utdypning, og Løseth trekker fram to poenger, det ene er at verden trenger – og i framtiden vil trenge – mye energi, det andre er at oljeselskapene må bidra til å redusere det totale karbonavtrykket.

– Det betyr for det første at oljeselskapene må diversifisere virksomheten. Vi må satse på fornybar energi i tillegg til olje og gass.

– Så vet vi at hydrokarbonmolekylet er ekstremt effektivt. For det andre må vi derfor fortsatt lete etter olje og gass der karbonintensiteten er lav, vel vitende om at verden også i fremtiden vil trenge olje og gass for å dekke det økende energibehovet.

Bakteppet, mener Løseth, er at mye av den oljen som er funnet har lav verdi og høyt karbonavtrykk. Så selv om det er funnet «nok olje» for flere generasjoner fremover, vil mye av den måtte bli liggende i bakken fordi den ikke tilfredsstiller dagens krav.

– Letingen sin oppgave vil derfor være å gjøre funn med stor verdi og lavt karbonavtrykk, og vårt fokus er nå på områder hvor dette er mulig. Det betyr at vi satser i bassenger der vi vet at det har blitt generert mye olje og gass, det vi gjerne kaller «prolific basins», rett og slett fordi det er slike steder det er størst sjanse for å finne hydrokarboner som tilfredsstiller de nye kravene.

Det siste poenget er til fulle bevist i Nordsjøen. Der blir det kontinuerlig gjort funn som kan klassifiseres som «high value barrels». Et godt eksempel er fjorårets funn på prospektet Echino South med et potensial for å produsere opp mot 100 millioner fat rett nord for Troll-feltet, i det aller mest modne området på norsk sokkel.

«Kort oppsummert, kvaliteten på reservoaret og kvaliteten på fluidene er to parametere som er spesielt viktige i vårt nye leteperspektiv.

En del av løsningen

Lav CO2-intensitet betyr at vi snakker om kvaliteten på hydrokarbonene, for eksempel gass eller lett olje, og også om kvaliteten på reservoaret, at det er god porøsitet og god permeabilitet.

– En kombinasjon av lette hydrokarboner, godt reservoar og høy ressurstetthet, gjør produksjonen effektiv. Den krever mindre bruk av energi, blant annet fordi det kreves færre produksjons- og injeksjonsbrønner. At det allerede finnes infrastruktur, gjør det selvsagt enda mer gunstig.

Det er antatt at mange funn rundt om i verden av den grunn ikke vil bli utviklet. Det er derfor Løseth mener leting har en helt spesiell rolle for selskapet. Porteføljen må stadig forbedres og fylles opp med prospekter som tilfredsstiller verdenssamfunnets behov for lavere CO2-utslipp, i likeså stor grad som aksjonærenes krav til avkastning.

– Letingen kan forbedre porteføljen vår med hensyn på karbonintensitet, og dette vil da i neste instans bidra til at olje og gass faktisk blir en del av løsningen, fremholder konserndirektøren.

Equinor satser like fullt fortsatt i bassenger hvor det er mulig å gjøre gigantfunn, for eksempel utenfor Surinam og Argentina, men Løseth presiserer viktigheten av å ha en diversifisert portefølje.

– Vi hadde flere slike satsingsområder tidligere, men alle som har lett etter olje og gass vet jo at det er lett å brenne av masse penger på «frontier» leting, vi må derfor være selektive, det er ikke der vi har fokus nå.

– Først og fremst vil vi satse der vi vet at petroleumssystemet fungerer godt.

Ny giv i Mexicogolfen

Et viktig intermesso på Løseths CV er fire år i Houston som direktør med ansvar for leting i hele Mexicogolfen. Bassenget er et godt eksempel på et «prolfic basin», og Equinors produksjon er ca. 120 000 fat o.e. per dag fra åtte felt.

Da han flyttet dit, hadde selskapet vært til stede siden 2004 og utviste stor aktivitet. Mange letebrønner var boret, men suksessen hadde uteblitt. Resultatene stod på langt nær i forhold til forventningene. Samtidig var alle klar over at dette bassenget fortsatt hadde et stort potensial for lønnsomme funn.

– Situasjonen var den at vi ikke var gode nok på egenopererte prospekter. Det var på tide å ta en «timeout». Vi gjorde et grundig arbeid, tok fordel av all den erfaringen vi hadde, og gikk gjennom porteføljen på nytt og med nye øyne.

– Det første resultatet så vi i fjor med funn på prospektet Monument i paleogene sandsteiner, som vi selv opererer, og på Blacktip, som Shell opererer, og der borer vi nå en avgrensningsbrønn.

Monument-funnet skal avgrenses neste år. Det er boret i tilknytning til en saltstokk og består av flere segmenter som kanskje alle har forskjellige olje/vann-kontakter. Løseth konstaterer derfor at det er for tidlig å si noe om størrelsen. Den tidligere letesjefen i Houston har imidlertid en god følelse. I beste fall kan dette funnet gjenreise noe av det frynsete rykte amerikasatsingen har fått.

Equinor har gjort den samme type grundig arbeid i Canada der selskapet er aktivt på østkysten. Også her står geologene ovenfor et «prolific basin» (Jeanne d’Arc-bassenget), om enn med et betydelig lavere totalpotensial enn «Golfen», samt det mer umodne Flemish Pass-bassenget.

«We are the 5th largest producer of oil & gas in the US Gulf of Mexico and our US onshore operations are Equinor’s largest international production outside Norway”

equinor.com

Illustrasjon: Equinor

Ryggraden i leting

– Vi skulle jo tro at det var over og ut for lenge siden, men vi leverer så det suser, smiler Løseth

Referansen går til virksomheten hjemme i Norge hvor det stadig blir gjort nye, interessante funn. Ett av dem er nevnt. Atlantis-funnet som ble gjort i Nordsjøen i sommer er også interessant. Men listen er lang, og rundt om på kontorene i Stavanger, Oslo, Bergen og Harstad sitter geologer og geofysikere nedgravd i store mengder data på jakt etter nye letemodeller og nye prospekter.

– Nordsjøen er et kroneksempel på et «prolific basin», det leverer og leverer, og det til tross for at bassenget er svært modent. Siden 2015 har vi hatt en stigende trend med funn som vil gi både høy verdi og lavt karbonavtrykk.  Bare i fjor la vi (brutto) 240 mill. fat o.e. til ressursene på norsk sokkel.

– Norsk sokkel er derfor fortsatt ekstremt viktig for Equinor. Dette er ryggraden vår, fremholder konserndirektøren.

Til og med i Barentshavet er det håp, med en mer fokusert innsats enn tidligere, med fokus på Castberg-, Wisting-, Goliat- og Snøhvit-områdene. Etter uendelig mange skuffelser, og noen få oppmuntringer, gjorde Equinor i fjor et funn av lett olje i et stort kanalsystem i trias sandsteiner (Sputnik), nord for Wisting. Det er riktig nok ikke stort (opp mot 60-70 mill. fat utvinnbare o.e.), og neppe stort nok til at det er kommersielt uten tilleggsfunn, men fordi operatøren holder resultatene tett til brystet, er det grunn til å heve forventningene til hva funnet betyr for den letemodellen som ble testet.

Et mulighetsrom

Til tross for mange og gode funn de senere årene, gjør den teknologiske utviklingen at leting vil foregå annerledes i framtiden. Løseth er klar på to forhold: Det ene er at store mengder data i seg selv er svært nyttig, det andre er at maskinlæring og kunstig intelligens vil endre arbeidsflyten radikalt.

– Mindre tid vil bli brukt på å finne og tilrettelegge data, mens mer tid vil bli brukt på å generere ideer.

– Vi åpner et mulighetsrom der vi vil ha multidisiplinære team, inkludert IT-eksperter, samtidig som vi fortsatt vil trenge spesialister i for eksempel geokjemi, strukturgeologi og sedimentologi, påpeker han som selv er en god representant for sistnevnte kategori.

Geologene blir altså ikke erstattet av datanerder. De er ikke en truet art. Men geologene må finne seg i å jobbe annerledes, og den geofaglige utdannelsen må nok skifte karakter for å tilfredsstille nye behov. Like fullt, grunnleggende geologiskkunnskap vil fortsatt være helt avgjørende for et oljeselskap. Også godt gammeldags feltarbeid.

– Det vil fortsatt være viktig at vi har geologer som har sett stein, avslutter Tore Løseth, som selv – med stor glede – har tilbragt mange dager og uker i felt, både i Fastlands-Norge, på Svalbard, i Spania og i USA.

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X