Ikke til å troNorsk fiskeprodksjon lever i beste velgående sammen med norsk olje- og gassproduksjon.

Ikke til å tro

DNs kommentator viser fullstendig mangel på historiekunnskap når han mener vi må velge mellom olje og fisk.

Denne saken ble først publisert i GEO 03/19.

Det har snart gått 53 år siden den aller første letebrønnen ble påbegynt på norsk sokkel, og til høsten har det gått 50 år siden funnet av Ekofisk-feltet. Siden den gang har det blitt boret rundt 1700 letebrønner, og mer enn 100 olje- og gassfelt har blitt satt i produksjon.

Ifølge Oljedirektoratet («Ressursrapport Leting 2018») er nærmere halvparten av oljen og gassen på norsk sokkel produsert (45 milliarder fat oljeekvivalenter).

Samtidig vet vi at norske fiskerier lever bedre enn noen gang. Riktig nok har antall fiskere sunket dramatisk siden 1946 (fra 118 000 til 11 000), men antall tonn fisk fanget har vært ganske stabilt siden sent på 60-tallet og viser ingen samvarians med oljeproduksjonen (ssb.no). Vi vet også at salgsverdien av oppdrettsfisk nærmer seg 100 milliarder kroner.

Ikke minst har vi til gode å oppleve at leting etter og produksjon av olje og gass skader fisket. Meg bekjent har det ikke vært en eneste ulykke med utslipp av olje og gass som har forårsaket skade på fisket.

Likevel klarer Kjetil Alstadheim, kommentator i Dagens Næringsliv, å mene at vi må velge mellom olje og fisk («Crazy little thing called LoVeSe»). Det er ikke til å tro.

Bakgrunnen for kommentaren er den pågående diskusjonen om vi skal lete etter olje og gass utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). Alstadheim klarer på finurlig vis å diskutere seg fram til at det ikke er nødvendig med en konsekvensutredning. Kanskje fordi sannheten er vanskelig å bære?

X