Klimaforpliktelser styrker norsk konkurransekraft Sleipner-feltet utvinner kondensat og gass, og lagrer CO2. Foto: Øyvind Gravås and Bo B. Randulff / Equinor

Klimaforpliktelser styrker norsk konkurransekraft

Fremtidig verdiskaping innen energi og industri kan bidra vesentlig til å opprettholde velferds-Norge samtidig som klimaforpliktelsene oppfylles, konkluderer SINTEF.

SINTEF har utarbeidet rapporten Veikart for fremtidens næringsliv på vegne av NHO.

Kan fremtidig verdiskaping innenfor energi og industri bidra vesentlig til å opprettholde velferds-Norge – og samtidig oppfylle våre forpliktelser i internasjonale klimaavtaler innen 2050? Ja, er konklusjonen.

Konklusjonene i rapporten bygger for det første på at Norge er en stor fornybar energinasjon. Denne energirikdommen gir store konkurransefortrinn for industrien i landet.

For det andre er Norge en kunnskapsnasjon, og SINTEF poengterer at vår vilje til å samarbeide og dele kunnskap og ressurser for å nå ambisiøse mål, er avgjørende for å løse dagens samfunnsutfordringer og innfri ambisjonen om å være en bærekraftig velferdsnasjon også i fremtiden.

I rapporten har SINTEF identifisert 18 verdikjeder med store muligheter. De ser for seg en prosessindustri som i 2050 er minst like stor i dag. I tillegg har vi en ledende rolle innen karbonhåndtering (CCS) som bør brukes for å styrke konkurransekraften til eksisterende industri. Dette kan potensielt skape titalls tusen nye arbeidsplasser i Norge, hevder rapportforfatterne.

En fremtid for norsk sokkel

– CCS, hydrogen og offshore vind gjør det mulig å levere avkarbonisert energi til Europa samtidig som vi kan eksportere teknologien, utdyper forskningsdirektør Petter Støa i SINTEF, som er førsteforfatter av rapporten.

Hydrogen er en energibærer som enten kan produseres av fornybar energi eller fra naturgass kombinert med CCS.

Vedrørende utvinning av olje og gass påpeker SINTEF at de ikke har hatt som hovedmål å gjøre vurderinger av denne sektoren, men primært se på alternative verdikjeder til olje og gass. I rapporten poengterer de imidlertid at en avkarbonisering av mobilitet (elektrifisering av transport, som mesteparten av produsert olje går til) ikke kan skje umiddelbart.

Om gass skriver de at det kan gi store reduksjoner i utslipp som erstatter for olje på kort sikt, mens en avkarbonisering av gass til hydrogen med CO2-lagring (CCS) vil gi nullutslipp og kan sikre gass en plass i en framtidig utslippsfri mobilitetssektor.

Kort oppsummert har SINTEF identifisert ni mulige vekstområder for fremtidens olje- og gassindustri; økt energieffektivitet og beskyttelse av ytre miljø, nullutslipp av klimagasser, økt forståelse av undergrunnen ved bruk av nye digitale metoder, boreeffektivitet og brønnplugging, produksjonsoptimalisering, forbedret subsea og ubemannede systemer, økt oljeutvinning, digitalisering og nordområdene.

Dobling innen gruvedrift

SINTEF ser videre for seg en dobling av dagens sysselsetting innen gruvedrift og poengterer at denne bransjen vil være viktig for å produsere materialer som er nødvendige for digitalisering og det grønne skiftet.

Kraftsektoren kan på sin side bidra med mer kapasitet fra vind- og vannkraft til økt verdiskaping i industrisektoren, som må vokse. Innenfor havbasert vind, hvor vi har et godt utgangspunkt gjennom en allerede sterk offshore leverandørindustri, er det et potensial for nærmere 50 000 årsverk i 2050.

SINTEF mener Norge kan lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn og å skape nye verdikjeder basert på lønnsomme og bærekraftige virksomheter. Forutsetningene er at politikere, næringsliv, forskningsinstitutt og universiteter løfter sammen, og at vi handler raskt.

Les rapporten her

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X