Veien mot nordLetemodellen med reservoar i senpaleozoiske karbonater har hatt stor suksess i Barentshavet. Det er gjort to store funn, og senere i år vil prospektet Neiden lengre nord på Lopphøgda bli boret. Illustrasjon: Oljedirektoratet

Veien mot nord

Framtiden er i Barentshavet. Det viser både den nære historien og Oljedirektoratets prognoser.

Det gjenstår å finne 20 milliarder fat oljeekvivalenter (o.e.) på norsk sokkel. Det er fire ganger så mye olje og gass som har blitt produsert fra Statfjord-feltet, og omtrent like mye som de bokførte reservene etter 45 år med produksjon fra norsk sokkel. (Den norske oljeproduksjon startet fra Ekofisk-feltet i 1971.)
Oljedirektoratet (Petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel 2016 – Leting) tror at nesten halvparten av de uoppdagede ressursene blir å finne i Barentshavet. Og bare siden forrige ressursrapport (2013) har ressursestimatet økt med 750 millioner fat o.e.

Årets ubestridte begivenhet i letemiljøet: Recent Discoveries 2016

Tålmodighet en dyd
Men vi må være tålmodige. Det er ingen snarveier fram til store funn som monner i ressursregnskapet. Eksemplene med funnene Alta og Gohta illustrerer dette godt. Utforskning av den sørvestlige del av Lopphøgda startet i 1985 med tildeling av tre utvinningstillatelser i 9. konsesjonsrunde. De to første brønnene, 7120/1-1 og 7120/2-1 (som ble boret i 1985), påtraff gode spor av olje i karbonatbergarter av sen perm alder, skriver Oljedirektoratet. Senere har det vist seg at disse brønnene ligger i randsonen av Alta- og Gohta-funnene. Det gikk altså 30 år siden prospektene ble boret første gang og fram til de ble erklært som mulig kommersielle oljefunn.
De gode boreresultatene de siste årene har bidratt til økt interesse for å lete i Barentshavet. Det ble boret henholdsvis 10 og 13 letebrønner i 2013 og 2014, i fjor 2015 ble det boret sju, og i 2016 er det kun planlagt mellom 8 og 10. Flere av disse har imidlertid et stort potensial.

Mer om Wisting: Fornebu 11.-12 mai.

Krever høy aktivitet
Det kreves at leteaktiviteten forblir høy hvis Norge skal klare å opprettholde et stabilt produksjonsnivå fra ca. 2025, ti år fra nå, mener Oljedirektoratet. Årsaken er at de uoppdagede ressursene etter det tidspunktet vil utgjøre en stadig økende andel av den årlige produksjonen.
Ledetiden fra det blir gjort et funn til det kommer i produksjon er som kjent lang. Spesielt i Barentshavet. For Goliat tok det for eksempel 16 år fra funnet ble gjort i 2000 til produksjonen startet i år.

COMMENTS

WORDPRESS: 0
X