Det er mer enn 100 års gruvehistorie som nå blir fjernet på Svalbard. Ryddejobben i Svea skal strekke seg over fire år gjennom flere entrepriser. Så langt er gruvene på Lunckefjell og Svea Nord lukket og låst for all fremtid. Allerede er det begynt å gå ras over gruveinngangen, og snart vil alle spor etter gruvevirksomhet være visket ut. Og med noen få unntak, skal naturen etter hvert få ta over alle deler av Svea.
Tidligere i år signerte Store Norske avtale med AF Decom om Fase 2B i prosjektet. Selskapet startet i mars den store og krevende jobben å fjerne alle bygninger i Svea, og forventet ferdigstillelse er allerede i desember.
Her har det på det meste bodd og jobbet over 400 mennesker. Svea har vært et eget selvforsynt samfunn med over 300 sengeplasser, kontorbygninger, kraftstasjon, kai, flyplass, lager og verksteder.
Bygningsmassen utgjør totalt i overkant av 30 000 kvadratmeter. I tillegg skal lasteanlegg, tankanlegg og kraftstasjon rives, og et oppdemmet vannmagasin skal fjernes. All bebyggelse skal bort, bortsett fra fire bygninger som er oppført før 1946 og dermed automatisk fredet på Svalbard.
Utfordrende på flere områder
Totalt skal AF Decom fjerne 2000 tonn treverk, 400 tonn brennbart restavfall, 7000-8000 tonn stål og store mengder betong og sende alt til gjenvinning.
– Dette er et spennende prosjekt, både fordi oppdraget er så spesielt og på grunn av omgivelsene. Men det er også utfordrende. Det vi må være spesielt oppmerksomme på her, er å sikre alt mot vind slik at ikke avfall blåser av gårde, og å nøysomt sortere det som kan være fredet. Ikke minst må vi hele tiden være i tett dialog med alle faggrupper, forteller Kenneth Eikrem, prosjektleder i AF Decom.
– Dette er et prakteksempel på visjonen vår om å bygge for fremtiden og rydde fra fortiden. Her skal vi rydde opp, og naturen skal bygge det opp igjen. Men etter at beslutningen var tatt om at dette skulle legges ned og at alt skulle fjernes, opplever vi som jobber her på Svalbard at det både er aksept og stort vemod blant lokalbefolkningen, uttaler Eikrem.
Les på GEO365: Ambisiøst og utfordrende miljøprosjekt
Norges største naturrestaureringsprosjekt
– Vi er her fordi Stortinget har pålagt oss å føre tilbake området til slik det var før bebyggelsen kom på plass. Det er en del av lovbestemmelsen i Svalbardmiljøloven at når en virksomhet opphører, skal det så vidt mulig føres tilbake til opprinnelig tilstand, forklarer Martine Løvold, spesialrådgiver hos Sysselmannen og prosjektleder for opprydningen i Miljøforvaltningen.
Martine leder et stort prosjektteam bestående av mange ulike faggrupper – med alt fra arkeologer, spesialister på forurensing, kulturminner og naturforvaltere
– Dette er det største naturrestaureringsprosjektet som noensinne er gjennomført i Norge. Prosjektet strekker seg over et enormt område, som i Oslo-målestokk ville tilsvart strekningen fra Bogstadvannet til Nordstrand. Det er en prøvetur på mange måter, for Miljøforvaltningen har aldri tidligere hatt et slik prosjekt. Det er faktisk ingen som har gjort dette før, uttaler Løvold.
Når prosjektet er ferdigstilt, er det kun tre vernede bygninger og gjenstander fra før andre verdenskrig som blir stående igjen. Resten skal bort, inkludert brakkebygg, verkstedhaller, havna, flyplassen og samtlige veier. Prislappen er på 2,2 milliarder kroner.
Svalbardmiljøloven har egne bestemmelser om hvordan virksomheter som legges ned skal ryddes bort.
– Det utfordrende her er at alt som ligger igjen fra førkrigstiden skal fredes. Da er spørsmålet hvor mye vi skal rydde opp, og hva som defineres som opprinnelig tilstand slik loven viser til. I tillegg har vi gruver som nærmest måtte ryddes for hånd, samt Svea sentrum som inneholder både kulturminner og forurenset grunn, i tillegg til svært sårbar natur, forklarer Løvold.
Les på GEO365: Tilbakeført til naturen
Hele prosjektet ble tidlig enige om at de måtte spille med åpne kort for å finne de beste løsningene – både for naturen og lokalbefolkningen. En slik åpenhet mellom miljøforvaltningen og tiltakshaver har definitivt vært et suksesskriterium.
– Det er sterke følelser knyttet til prosjektet hos befolkningen på Svalbard. Tross alt er det mange som har mistet arbeidsplassene sine. Jeg må berømme Store Norske for jobben de har gjort, for i dag så er det mange av dem som har jobbet her som har snudd og føler stolthet over at de er med på Norges største og viktigste miljøprosjekt, uttaler prosjektlederen.
River sitt eget arbeid
Historien om Svea strekker seg langt tilbake i tid. Først ute var svenskene, i form av selskapet Spetsbergens Svenska kolfält i 1917. Området hadde store kullreserver, og det første året var rundt 70 svenske arbeidere i sving. I 1930-årene tok Store Norske Spitsbergen Kulkompani over driften, og det ble starten på industrieventyret på Svalbard for Norges del.
– Min første tur til Svea var i 2000, da jeg var med på å bygge kaianlegget som skulle ta imot de store lasteskipene. Etter det har jeg vært her på flere store og små oppdrag. Nå er jeg her for å fjerne en del av det jeg har bidratt til å bygge, og det føles både spesielt og litt vemodig, uttaler avdelingsdirektør Paal Arne Sellæg i AF Decom.
Les på GEO365: Den store omstillingen
Frem til 2016 var det full drift i Svea nord-gruva, og mange titalls millioner tonn kull er hentet ut. Potensialet var enda større, og en helt ny gruve på Lunckefjell stod klar til å tas i bruk. Men allerede før produksjonen kom ordentlig i gang, var det kroken på døra. I 2017 besluttet Stortinget å stenge gruvene i Svea og Lunckefjell på grunn av lave kullpriser. På det meste var det over 300 personer i Svea til enhver tid. Nå skulle både arbeidsplassene og gruvesamfunnet legges ned.
– Når dette valget først var tatt, så var vi ikke i tvil. Dette var en jobb vi skulle ha, avslutter Sellæg.
(Deler av denne saken har vært publisert i AF-posten og er gjengitt med selskapets tillatelse)
Se video av prosjektet: Norges største ryddejobb på Svalbard