Otto Tanks morene. Det var her, midt inne i det ville fjellet mellom Oppstryn og Skjåk (Breheimen), at professor Jens Esmark i et «eurekaøyeblikk» forstod den geologiske sammenhengen mellom Vassrygg i Rogaland og ryggen rett vest for Ytste Leirvatnet i Oppland.
Esmark forstod at begge ryggene var et resultat av isbreers framrykning (morener). Den ene ligger i lavlandet (55 m o.h.) og er 11 000 år gammel, mens den andre ligger i høyfjellet (1015 m o.h.) og bare var 70 år gammel da Esmark fant den. Altså, konkluderte professoren, måtte isbreer som lå høyt til fjells, ha nådd helt ned til havnivå i et kaldere klima.
Det er professor Geir Hestmark som har gitt navnet Otto Tanks morene til denne historiske ryggen, etter en dyktig student som Jens Esmark hadde med seg på vandringen over fjellet, og som kanskje var den første som så sammenhengen mellom de to ryggene: «Den grusryggen vi så nede ved Haukalivatn må også være en slik Gletscher-Vold».
Esmark kunne etter fjellturen i 1823 gi en troverdig forklaring på alle flyttblokkene som lå strødd ut over det norske landskapet. Han presenterte også observasjoner om storskala nedising av landet, og hvordan breenes erosjon dannet fjorder og daler. Dertil lanserte han en astronomisk teori om hvorfor klimaet endrer seg. Ikke minst det siste var viktig på en tid da mange forskere fortsatt trodde at klimaet var uforanderlig.
Vitenskapshistorikeren Geir Hestmark skriver i boka Istidens oppdager at turen over fjellet i 1823 var «de mest utbytterike 36 timer i geovitenskapens historie». Syndfloden kunne etter dette legges død som forklaring på hvorfor flyttblokker var vilkårlig spredt på det europeiske flatlandet.