Det er langt mellom liv og lære i Oslo kommune.
Med miljøbyråd Lan Marie Berg i spissen skryter Oslo kommune av å ha innført «Norges første utslippsfrie anleggsplass». Det klarte den ved å bruke tolv millioner kroner til innkjøp av elektriske maskiner («Oslo importerer stein til prestisjefylte miljøgate-prosjekter», Aftenposten 17.12).
Men steinen kommer fra India og kan ikke kalles «korttransportert».
Bakgrunnen for Aftenpostens oppslag er en omfattende oppgradering av gater i Oslo med legging av naturstein (prisverdig i seg selv). Avisen viser samtidig til at kommunen bare i løpet av de siste fem årene har brukt stein fra Kina, India og Portugal i minst 20 forskjellige prosjekter.
Litt kunnskap er her på sin plass. Med utgangspunkt i rapporten Klimatrappen fra 2010 vet vi at bruk av naturstein importert fra Kina gir ti ganger så store utslipp av CO2 som bruk av norsk naturstein. Men for Oslo kommune, som senest i 2019 skrøt av å være europeisk miljøhovedstad, er pris tydeligvis viktigere enn CO2-utslipp. Med mindre det var nødvendig å importere billig stein for å ha nok penger på budsjettet til å kjøpe inn elektriske maskiner til tolv millioner kroner?
Byrådet for miljø og samferdsel i Oslo forklarer manglende bruk av korttransporterte råvarer at de «dessverre ikke fikk til norsk stein». En liten faktasjekk er på sin plass.
Alle som beveger seg utenfor Oslos asfaltjungel vet at det er nok stein i Norge, og det ble tydelig demonstrert da det nye nasjonalmuseet ble belagt med skifer fra Oppdal. Til sammen 23 000 m2 ble tatt ut og brukt på gulv og fasader. Thor-Anders Lundh Håkestad, daglig leder i Lundhs AS og styreleder i Norsk Bergindustri, uttalte også i fjor til NRK at råstofftilgangen er stor nok. Men, la han til, «vi ser litt for ofte at pris er en viktig og avgjørende faktor når det gjelder å velge importert stein framfor norsk stein».
Oslo byråds uttalelse om at «vi dessverre ikke fikk til norsk stein» er mildt sagt rar og fullstendig uforståelig. Vi tolker det som en direkte innrømmelse av at tanken ikke engang var tenkt. Vi ser altså et godt eksempel på en dårlig vurdering som er tuftet på manglende evne og vilje til å tenke helhetlig, samt at symbolverdier er viktigere enn gode resultater.
Et annet aspekt som også bør med i diskusjonen er i hvilken grad inderne og kineserne etterlever gode HMS-standarder. Torgeir Lingelem i Rocks of Norway, som har vært der og sett produksjonen med egne øyne, sier det er «hårreisende forhold». Vi har også selv observert produksjon av skifer i Kina og var slett ikke imponert over de lokale HMS-reglene.
Skiferproduksjon i Kina. Foto: Halfdan Carstens
Men – bare for å ha sagt det – det er ikke produksjonen som gir forskjell i CO2-utslipp. Det er den lange transporten som skaper forskjellen. Derav det positivt ladete uttrykket «korttransportert».
GOD HELG
8 kommentarer
Var vel ikke helt stø i matte den som satte opp regnestykket i boksen.
Dette er en meget viktig sak som det må settes et mye sterkere fokus. Hvorfor skal man hente produkter langt av sted når man har vel så gode produkter i Norge. Alle norske byggherrer har et høyt fokus på bærekraft og ønsker å være så miljøvennlige som mulig. Man kan da også legge til grunn at «kortreiste» entreprenører blir et av de viktigste evalueringskriteriene ved tildeling av kontrakter i fremtiden.
Har vi bedrifter i Norge som kan bearbeide granitt/kvartsskifer fra Norge i Norge? Eller må blokkene sendes til Italia for saging med retur til Norge. Tidligere erfaringer viser vel at bearbeidingsbedrifter for stein i Norge har hatt vanskelig med å overleve pga. det norske kostnadsnivået.
Mesteparten av steinbelegningen rundt Oslos rådhus kommer fra Kina eller India.
Så dette er ikke noe nytt fra Oslo kommune. Vil bare gjøre oppmerksom på at også Sverige har en meget oppegående natursteinproduksjon av granitt. Det er også kortreist i forhold til Oslo.
Men De svenske steinleverandørene hadde for noen år siden en dialog med svenske kommuner
via sin branscheforening og det har medført at svenske kommuner bruker mer svensk naturstein og dermed flere oppegående bedrifter.
Look to Trondheim!
Trondheim brukte Alta kvartsitt da torget ble oppgradert.
En logisk konsekvens av våre norske «føleri-politikere»:
Som vanlig er «Det Beste – det Gode Fiende» – i Norge. Vi setter oss slike målsettinger at vi «maler oss inn i hjørner» enten dette gjelder gruver/mineralråstoffer/skiferbrudd eller pelsdyrnæring.
Også vdr implementering av EU regulativer ser vi at Norge ofte går lenger enn EU selv.
Vdr steinindustrien vet alle informerte med kontakter i Italia at der er industrien mafia-kontrollert (et av deres eldste virkeområder) og at egentlig skal ingen kunne underby Italienerne (unntatt slave/barnearbeid-stein fra India/Kina).
Så nettopp at klebersteinsovner fra Otta Kleber – som siste utgave kom med norsk kleberstein. Det blir herfra Asia (informasjon fra selger), som også gjelder for all vår hagestein/kantstein.
En tragisk utvikling. Ikke bare er pelsdyr og steinindustri i Kina/India uten regulering – men transporten på skip kommer i tillegg.
Norge støtter dermed indirekte og direkte slavearbeid og industrier som foregår uten regulering – alt i navnet til »Miljø» og «Klima». Det er trolig bare ett tids-spørsmål før også Oppdrettsnæringen vil bli offer for same fokus om pelsdyrnæringen – og at også dette blir import fra Asia (der dette foregår uten regulering).
Vi nedlegger kull på Svalbard for at Kina/Russland skal ta over – det hele følger en forutsigbar søvn-gjengersikker-logikk – tilhørende Ibsens Dårekiste – og Kina/Asia øker sterkt innen kull , se link.
Våre tids to sub-kulturer – fakta-fornektelse og politisk korrekthet står i veien for rasjonell avgjørelser og det er vanskelig å se hvorledes dette kan snues – jfr regjeringens tem – uten naturvitenskapelig bakgrunn.
Mapped: The world’s coal power plants in 2020 (carbonbrief.org)
Team Solberg uten kraft, en beretning om en regjering uten bakkekontakt – Document
Norsk Bergindustri er invitert til dax 18 for å ta diskusjonen med byrådet, men ingen derfra ønsker (foreløpig) å diskuterte den med oss. Uansett følger vi denne opp på nyåret med natursteinbransjen hos oss for å legge en strategi for å påvirke offentlige aktører til å velge bærekraftig og kortreist.
Jeg er sikker på at det finnes kapasitet, men det går på granittype/farge.
Det går på som det alltid har gjort, helt og holdent på pris.