Omtrent fem km sør for Randsverk, i nedre del av Sjodalen, ved inngangen til Jotunheimen, danner Sjoa en markert elvekløft med en trang canyon. Et lite område er avsatt til naturreservat der hensikten er å verne «et topografisk og økologisk variert skogområde med et godt utviklet elvekløftmiljø» (kilde: naturbase.no).
I området rundt Ridderspranget i Sjodalen, Vågå, finner vi fyllitt med enkelte lag av finkornet kvartsitt. Disse bergartene er dannet ved relativt svak omdanning av sedimentære leiravsetninger som opprinnelig ble avsatt på bunnen av hav eller innsjøer. I Gausdal er det funnet fossiler i tilsvarende bergarter som indikerer ordovicisk alder (ca. 470 millioner år).
Fyllitten er en finkornet, mørk til grønnlig-grå, skifrig bergart med en karakteristisk, småbølget overflate. Noen steder er bergarten mørk eller glinsende svart. Fargen kan smitte over på hendene. Årsaken er et høyt innhold av grafitt som stammer fra organiske rester i den opprinnelige leiravsetningen. Kvartsitten eroderes mindre enn fyllitten og kan derfor danne rygger i terrenget.
Legg merke til restene etter en jettegryte nederst til høyre i bildet over. Den vitner om vannets eroderende kraft, og både i bunnen av elva og inne i selve juvet er det flere av disse naturens egne skulpturer.
Navnet har juvet fått etter ridderen Sigvat av Leirholar som levde i Vang i Valdres på 1300-tallet. Ifølge fortellertradisjonen var Sigvat på bruderov i Vågå. Han røvet den vakre «Skårvangsola» fra ridder Ivar Gjesling som hun var lovet bort til.
Sigvat ble naturlig nok forfulgt, og under flukten skal han ha hoppet over juvet med jenta i armene, og støtte den første av Ivars menn som prøvde å forfølge dem rett i fossen (kilde: beitostolen.com).
Ridderspranget er lett tilgjengelig for allmennheten. Fra Rv. 51 går en ca. én km lang sideveg ned til en parkeringsplass. Fram til elva er det et kun kort stykke å gå på god sti.
TEKST: ØYSTEIN NORDGULEN