Commonwealth Fusion Systems (CFS), som har sprunget ut fra Massachusetts Institute of Technology (MIT), har satt i gang byggingen av SPARC-reaktoren utenfor Boston i USA. I den forbindelse har de gjennomført en ny runde med finansiering og har tatt inn 1.8 milliarder dollar til byggingen av eksperimentet. Universitet i Tromsø (UiT) bidrar til utviklingen av denne reaktoren, skriver universitetet i en pressemelding.
I tillegg er det altså nå blitt klart at Equinor i løpet av en femårsperiode investerer omtrent 75 millioner dollar i CFS.
– Dette er veldig spennende utvikling for vår forskningsgruppe og for UiT. Fusjonsenergi kan komme til å spille en betydelig rolle i avkarboniseringen av energi på verdensbasis, sier Odd Erik Garcia, professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiT.
Uuttømmelig energikilde
I motsetning til konvensjonell kjernekraft, eller fisjonenergi der atomer brytes ned, er fusjonsenergi en prosess der atomer smelter sammen. Dette er den samme prosessen som foregår i solen og i alle stjernene i universet. Prosessen produserer verken radioaktivt avfall eller klimagasser, og drivstoffet til energikilden er praktisk talt uuttømmelig.
Nye teknologiske fremskritt har nå gjort tilgjengelig superledende materiale som kan operere ved høyere temperaturer og med sterkere magnetfelt, og disse fremskrittene akselererer utviklingen av fusjonsenergi gjennom prosjekter som SPARC (Smallest Possible Affordable Robust Compact).
SPARC-maskinen har som mål å oppnå netto energi fra fusjon innen 2025, som, ifølge CFS, baner vei for det første kommersielt drivverdige fusjonskraftverket tidlig på 2030-tallet.
Kontaktet av Equinor
– For to år siden ble jeg kontaktet av Equinor og ble bedt om å skrive en teknisk rapport for dem med en evaluering av nye teknologier for utvikling av fusjonsenergi, blant annet Commenwealth Fusion Systems (CFS) som har sprunget ut fra MIT Plasma Science and Fusion Center, sier Garcia. Basert på blant annet denne rapporten bestemte Equinor seg for å investere i dette selskapet.
– Som en oppfølgning av dette har vi utformet et forskningsprosjekt hvor gruppa ved UiT bidrar til utvikling av SPARC-eksperimentet til CFS. Equinor finansierer dette prosjektet med 13.5 millioner kroner hvor det er ansatt en doktorgradsstipendiat og en postdoktor. Vi skal også ansette i en tredje midlertidige stilling. Som en del av denne finansieringen har vi nå en formell samarbeidsavtale mellom UiT og MIT, sier Garcia.
Kjetil Skaugset er ansvarlig for fusjonsteknologi i Equinor og følger opp deres satsning på fusjonsenergi.
– Vi har enestående fagmiljø i Norge som kan bidra. Vi har initiert et samarbeid med UiT hvor de har jobbet med nordlysforskning i svært mange år. Det betyr at de har spesialisert seg innen plasmafysikk, og de har en strategisk satsning på fusjonsenergi med basis i dette – også i samarbeid med MIT. Vi tror de kan bidra til teknologien som utvikles i Boston, sier Skaugset.