Så skal sagaen om det lavradioaktive avfallet endelig endes. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) kunne i juni 2024 meddele at de har valgt leverandør og metode for opprydning av slagget ved Søve gruver i Nome kommune i Telemark.
Kontrakten ble tildelt AF Decom, som har tilbudt en løsning der de lavradioaktive massene plasseres i en sarkofag av betong. Sarkofagen, som skal ligge på samme tomt, vil bestå av flere barrierer og ha en levetid på minst 1 000 år. Med denne løsningen elimineres behovet for transport og mellomlagring av massene, og det vurderes at risikoen for spredning av materiale er liten.
Det har blitt jobbet med å finne en løsning for å få fjernet massene i en årrekke. I 2014 påla Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet regjeringen å rydde opp. Da NND i 2021 la ut jobben på anbud og tildelte kontrakt til en av tilbyderne kunne lokalbefolkningen puste lettet ut.
– Det har vært en lang kamp, nå gleder vi oss over at arbeidet skal igangsettes, og at området om noe tid igjen kan benyttes uten begrensninger, samt at avfallet ikke lenger fører til ulemper for lokalbefolkningen og miljøet, uttalte Bjørg Tveito Lundefaret, ordfører i Nome kommune, til NND i 2021.
Men gleden ble kortvarig. En av de andre tilbyderne klaget inn tildelingen og fikk medhold på at NND hadde brutt anskaffelsesregelverket. NND avlyste anskaffelsen og måtte starte prosessen på ny.
Jobben omfatter å grave ut, frakte og deponere ca. 5 000 tonn lavradioaktivt slagg. Dette avfallet er et resultat av tidligere gruvedrift og metallurgisk industri. I årene 1953 – 1965 utvant Norsk Bergverk AS metallet niob.
Niob er et relativt sjeldent grunnstoff i jordskorpa som brukes i stållegeringer, i elektronikk, til medisinsk og optisk utstyr og i kjernereaktorer. I driftsårene produserte Søve Gruver 350 – 400 tonn per år, noe som representerte 15 – 20 prosent av verdensproduksjonen på den tiden.
Slagget ble produsert under fremstillingen av ferroniob og har forhøyede konsentrasjoner av uran og thorium. Dette ble deponert i en skråning utenfor verkstedbygningen, og i dag er slagget blandet med andre materialer og er delvis tildekket.
Uranet og thoriumet er ikke vannløselig, og det er dermed ingen fare for radioaktiv avrenning mot innsjøen og drikkevannskilden Norsjø som ligger et steinkast unna.
Niobforekomsten er en del av Fensfeltet. Feltet utgjør restene av en gammel vulkan der lavaen kom fra et karbonatrikt magma. Noen av de stedegne bergartene på Fensfeltet er også rike på sjeldne jordartsmetaller, og forekomsten er den største dokumenterte i Europa.