Med Fredrik Hagemanns bortgang har Norge mistet en av landets fremste oljepionerer, skriver Arnt Even Bøe i Stavanger Aftenblad.
Fredrik Hagemann døde den 12. juni i år.
«Hagemann ble ODs første sjef og satt på toppen fram til 1996, de siste seks årene som «vikar» i påvente av at Gunnar Berge som da var statsråd. Med 24 år på toppen i Oljedirektoratet er Hagemann den norske oljebyråkrat som har sittet lengst med å hånd på rattet i utviklingen av det vellykkede norske oljeregimet,» skriver Bøe.
«Fra Hagemanns sjeftid i OD er det tre episoder som bør trekkes fram som bevis på uavhengighet og styrke.
Den ene var da OD, av sikkerhetshensyn, nektet å godkjenne byggingen av Statfjord B-plattformen som en kopi av Statfjord A. Ifølge Statoil representerte hvert ord i det kortfattede brevet ekstrakostnader på 25 millioner kroner.
Den andre var da direktoratet i 1992 truet med å stenge ned Ekofisk på grunn av manglende vedlikehold. Nyheten gikk som et sjokk gjennom oljeverdenen og førte til at aksjekursen på Phillips Petroleum sank med 4,5 milliarder kroner på New York-børsen.
Den tredje var «påbudet» om å ta ut oljen i det enorme gassfeltet Troll. Det skapte misnøye i de involverte selskapene som vurderte oljen som ulønnsom og ville bygge feltet ut bare for gass. Takket være ODs standhaftighet og ny teknologi ble Troll Olje-prosjektet en forvaltningsmessig suksess. Troll var i fem år på rad Norges mestproduserende oljefelt og har tilført samfunnet kolossale verdier i tillegg til gassen.»
«I sin rolle som ressursmyndighet skaffet direktoratet under Hagemanns ledelse staten milliarder av kroner via sitt arbeid for økt utvinning i og rundt produserende felt,» skriver Arnt Even Bøe.