– Nøkkelen til å bli klokere på Barentshavets geologi er å forstå stratigrafien og utbyggingen av sedimenter i de vestlige områdene, mener Tomas Kjennerud, daglig leder i konsulentselskapet Exploro.
– Sedimentene som har blitt erodert i resten av Barentshavet har blitt avsatt på vestmarginen, og ved å gjøre en nøyaktig kartlegging av dem kan vi få bedre kunnskap om erosjons- og hevningsfasene, utdyper han.
Kjennerud baserer sin erkjennelse på at den ti mann store staben med geologer og geofysikere i Exploro i fjor avsluttet et stort studium som dekker det vestlige Barentshavet, området vest for Loppahøyden. Temaet i rapporten er regional stratigrafi med utgangspunkt i et titalls brønner, all frigitt seismikk, samt moderne multiklient seismikk fra MCG (Multiclient Geophysical).
– Vi har produsert to forskjellige kartsett. De som har kjøpt seismikken som MCG har samlet inn får de beste kartene, supplerer Stephen Clark.
Han legger til at det store bildet er det samme på de to kartsettene. Det er på detaljnivå at forskjellene kommer frem. Det gjelder tolkningen av for eksempel forkastninger, men selvsagt også defineringen av strukturer og prospekter.
© Exploro
Biostratigrafi i bunn
Kjennerud er imidlertid spesielt stolt av det de har utrettet med hensyn til å forstå stratigrafien.
– Vi har reanalysert resultatene fra mange brønner for å få bedre innsikt i biostratigrafien, forteller han, og viser til at biostratigrafene derfor har spilt en vesentlig rolle i utarbeidelsen av denne rapporten.
Basert på suksessen med sitt første Barentshav-studium har Exploro startet opp et nytt. Hensikten er å modellere varmestrømmen innenfor denne ganske ukjente geologiske provinsen. Målet er å forstå modningen av kildebergarter. Slik kunnskap er viktig for å kunne gjøre en god vurdering av prospektiviteten i området.
– Varmestrømmen vest for Loppahøyden er påvirket av en rekke faktorer. Dette er nært marginen, så rifting, oppsprekking og havbunnspredning har en stor effekt på temperaturene gjennom tid, sier Stephen Clark, som har bred kompetanse innenfor dette fagfeltet etter å ha innehatt en forskningsstilling på Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.
Gigantiske vifter
Exploro har kartlagt to store erosjonsfaser gjennom kenozoikum.
– Mange har jobbet mye med dette før oss, og med bare 4-5 brønner som har penetrert toppen av eocen på et område som er 60-70.000 km2, sier det seg selv at det trengs mer data for å få bedre forståelse, mener Kjennerud.
Den første erosjonsfasen skjedde gjennom eocen og oligocen, da det ble dumpet svære mengder med sedimenter der vi i dag finner de dype bassengene.
Den andre fasen skjedde i sen pliocen til pleistocen (hovedsakelig kvartær tid) og førte til at det ble avsatt to store vifter på og utenfor marginen: Bjørnøyavifta sør for Bjørnøya og Storfjordvifta mellom Bjørnøya og Svalbard.
– Bjørnøyavifta er gigantisk. Den er 3,5 km på det mektigste og går helt ut til midthavsryggen mellom Norge og Grønland, forteller Dag Ottesen. Han har bred bakgrunn fra tolkning av kvartære sokkelavsetninger etter mange år som forsker ved Norges geologiske undersøkelse.
– Vi kan slutte oss til at både havbunnen i Barentshavet og landområdene rundt har blitt erodert i denne fasen.
De to erosjonsfasene skyldes vidt forskjellige geologiske hendelser.
Den første fasen, tidlig i tertiær, kan korreleres med at Grønland drev forbi Svalbard i tidlig tertiær. Store landområder ble hevet, og vi fikk kildeområder for erosjon.
Den andre fasen, i kvartær, kan forklares med omfattende nedisninger og sterk erosjon forårsaket av isbreer i Barentshavet og omkringliggende landområder.
Som følge av dette vil tidspunktet for maksimum begraving kunne variere innenfor studieområdet.
Fire kildebergarter
Exploro generer i prinsippet ikke prospekter i sine multiklientprosjekter. Dette gjøres i stedet for enkeltkunder.
– Vår styrke er oppbyggingen og forståelsen av det regionale rammeverket, sier Kjennerud.
Derfor har Exploros geologer selvsagt utført en selvstendig vurdering av både kildebergarts- og reservoarbergartspotensial.
– Vi tror det kan være fire kildebergartshorisonter vest for Loppahøyden.
To av dem er godt kjent allerede. Hekkingenformasjonen fra øvre jura og Kolmuleformasjonen fra nedre kritt. I tillegg er det et potensial for gass fra Torskformasjonen i paleocen.
– En av kildebergartene vi beskriver i rapporten er ikke kjent fra før. Vi har funnet den ved å analysere borehullsdataene i bassenget nøye.
– Dessverre kan vi ikke se tegn til øvre kritt (cenoman/turon) kildebergart. Den er som kjent påvist mange steder i verden, men er ikke godt utviklet på norsk sokkel, heller ikke på Barentshavets vestmargin, fremholder Kjennerud.
Geologene i Exploro mener uansett at det gjenstår mye arbeid før kildebergartene i denne delen av Barentshavet er forstått. Foreløpig er det flere spørsmål enn det er svar.
Det samme gjelder modning av kildebergartene. Modningshistorien er komplisert pga. forskjellige typer underliggende grunnfjell (kalt basement, for eksempel varme granitter), vulkanisme og flere saltbassenger.
– Det er derfor nødvendig å kartlegge basement for å forstå varmestrømmen, og for dette formålet har potensialfeltdata vært vesentlig, hevder Kjennerud.
Positive forventninger
Kort oppsummert ser Exploro positivt på mulighetene for å finne modne kildebergarter vest for Loppahøyden. Litt mer bekymret er de for reservoar. Foreløpig er det ikke påvist tykke reservoarbergarter med stor lateral utbredelse. Tankene går til Møre- og Vøringbassenget med mektige kenozoiske lagpakker.
– I dette området må vi forvente dypmarine avsetninger i mange geologiske enheter, mener Kjennerud.
Det er helt vanlig for kontinentalmarginer. Mange av de største feltene utenfor Vest-Afrika og Sør-Amerika har for eksempel reservoar bestående av sandsteiner avsatt på dypt vann.
Kjennerud har spesielt stor tro på sandsteiner avsatt i kritt og eocen.
– Vi har kartlagt massive klinoformsystemer, påpeker han.
Feller ser dermed ikke ut til å være et problem.
– Det har vært stor tektonisk aktivitet, og derfor er det mye ”strukturering” i bassenget, opplyser Kjennerud. Det er bra. Enda bedre er det at selskapet som sier de ikke leter etter prospekter har funnet minst et som de mener er veldig interessant.
Vi har kartlagt lekkasjer fra seismikk, og basert på dette arbeidet har vi definert ett stort prospekt, forteller Ottesen, uten å røpe noe mer.
Bygger på akademisk forskning
To interessante funn til tross, den geologiske provinsen vest for Lopphøgda er langt fra forstått. Det er samlet inn mye seismikk. Det som trengs er mer brønndata. Funnbrønner er selvsagt foretrukket, mener Kjennerud, men tørre brønner har også stor verdi, slik det ofte blir hevdet når oljeselskapene borer uten å gjøre funn.
Kunnskap trengs også. Den kommer fra data, det vet vi, men den sitter også i hodet på mange akademikere og de publikasjonene som kommer fra den fronten.
– Vi anvender det ypperste som kommer ut av forskningen, fremholder Tomas Kjennerud, som selv har sin bakgrunn som forsker fra SINTEF.
Det er godt å vite at alle millionene som sprøytes inn i forskning blir satt pris på.