Bildeinfo: Morten Heir (VP Exploration and Reservoir Development) og Aasmund Olav Løvestad (t.h.) mottok NCS Exploration Innovation Prize på vegne av Aker BP. Funnet er ett av mange «små», men antatt lønnsomme på norsk sokkel de siste årene. Størrelsen på funnet ble først oppgitt til mellom 38 og 100 millioner fat utvinnbar olje. Foto: Halfdan Carstens
Da gjør det ikke så mye om antall fat oljeekvivalenter (o.e.) i nye funn er langt lavere enn det vi ble vant til da oljeletingen på norsk sokkel var i siget på 1970- og 1980-tallet.
Konferansen NCS Exploration – Recent Discoveries (avholdt virtuelt 14.-15. oktober) demonstrerte for all verden at olje- og gassfunnene på norsk sokkel de siste årene har blitt mindre på 50 år. For funnene i 2020 (så langt) er det ikke påvist mer enn mellom 20 og 66 millioner m3 (eller 125-400 millioner fat) o.e., og flere av dem må betegnes som «tekniske». Flere av dem blir imidlertid spådd å være svært lønnsomme fordi de ligger kloss opptil eksisterende infrastruktur.
Det er dette som er forklaringen på at slagordet «high value barrels» har kommet på moten.
Selskapene jubler således for funn hvor mengden produserbare hydrokarboner nærmer seg 100 millioner fat olje. For de små og middelstore oljeselskapene kan dette være mer enn godt nok for å sikre god inntjening, og for de aller minste kan noen få prosent eierandel være en «company maker». Men manglende tro på gigantfunn (> 500 millioner fat) er grunnen til at de store, multinasjonale oljeselskapene ikke finner norsk sokkel interessant lenger.
Det kan nesten virke som om oljejegerne har mistet troen på virkelig store funn. Hvilket kanskje heller ikke er så rart – tatt i betraktning at de siste virkelig store funnene, Johan Castberg (2011) og Wisting (2013), ble gjort for mer enn sju år siden, og det har gått ti år siden Lundin fant Johan Sverdrup (2010).
Den forestående konsesjonsrunden (den 25. i rekken) vil gi oss en indikasjon på om oljeselskapene har tro på nye funn i jomfruelige områder (regjeringen har foreslått 125 nye blokker i Barentshavet). Da vil vi også få en antydning om oljeselskapene tror på Oljedirektoratets antakelse om at 25 prosent av de totale ressursene på norsk sokkel gjenstår å finne (25 milliarder fat).
Like fullt vil produksjonen av olje og gass på norsk sokkel vedvare i mange tiår fremover. Det er uomtvistelig. Derfor vil mange av dem som studerer geofag i dag kunne ha jobb i oljeindustrien gjennom hele yrkeskarrieren. Noen vil bli satt til å finne tilleggsressurser til feltene, mens andre vil være fullt opptatt med å optimalisere produksjonen. Slagordet som Equinor benyttet for noen år tilbake – «oil and gas is here to stay» – vil gjelde svært lenge. Dette ble for øvrig nok en gang slått fast av IEAs World Energy Outlook 2020 som ble presentert i oktober.
Det får ikke hjelpe at en del politikere vil ha oss til å tro at fornybare kilder vil dominere energiforsyningen om kort tid.