Det beste nyheten på norsk sokkel så langt i år er Lundins avgrensningsbrønn av Alta-funnet på Lopphøgda (geo365.no; «Fant både olje og gass»). Etter den første brønnen snakket operatøren om 300 millioner fat olje og 100 millioner fat o.e. med gass. Oljedirektoratet skriver at ressursestimatene må vurderes på nytt etter avgrensningsbrønnen. Vi tror på gode nyheter. Barentshavet har fått ny vind i seilene.
Fra tidligere kan Lundin som kjent vise til funnet av Gohta bare noen få km mot sørvest (GEO 07/2013; «Gamle ideer –ny teknologi»). Og tidlig i oktober startet Lundin boringen av prospektet Neiden (7220/6-2), rett øst for Skrugard, lengre nord på Lopphøgda. Dessverre er boringen foreløpig avbrutt fordi riggen ikke er sertifisert for vinterlige forhold i Arktis, og brønnen vil ikke bli fullført før neste år.
Neiden-prospektet ligger bare et par km nord for 7120/6-1, der Norsk Hydro for ti år siden påtraff en oljekolonne på hele 470 meter i paleozoiske karbonater. Men konklusjonen var at det dreide seg om residuale hydrokarboner.
Lopphøgda har et potensial til å bli en svært interessant petroleumsprovins, og på halvdagsseminaret den 10. desember (The 23. round is closed. What’s next?; www.hydrocarbonhabitats.no) vil Jon Halvard Pedersen fra Lundin holde et foredrag med tittelen The 7120/1-3 Gohta oil: a new kid on the block?
På seminaret vil Geir Elvebakk dele kunnskap, skuffelser og oppmuntringer gjennom 30 år somletegeolog i Barentshavet. Med sterk interesse for karbonater, vil han fokuserer på de mulighetene som ligger i paleozoikum, både på Lopphøgda og Finnmarksplattformen.
Det er snart ett år siden Olje- og energidepartementet utlyste den 23. konsesjonsrunden, og fristen for å søke går ut 2. desember. Regjeringen sier den tar sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser første halvår 2016. Vi kan altså ikke forvente tildelinger før langt ut på våren eller tidlig på sommeren.
Interessen er absolutt størst i Barentshavet. Av de 57 utlyste blokkene i 23. runde, eller deler av blokker, fordeler disse seg på 54 i Barentshavet og 3 i Norskehavet. Av de 54 ligger 34 i Barentshavet sørøst (det tidligere omstridte området mot Russland), og 20 blokker i øvrige deler av Barentshavet. Samtidig vet vi at Oljedirektoratet planlegger ny seismikk i Barentshavet Nord. Hensikten er å holde et høyt kunnskapsnivå tett inntil planlagte russiske operasjoner.
Interessen for å lete på dypt vann i Norskehavet er imidlertid minimal.
For noen år siden ble det gjort en god del datainnsamling på Jan Mayenryggen, men denne ligger så langt borte at det er lite sannsynlig at oljeselskapene engasjerer seg i leting i nærmeste fremtid.
Så hvor går veien videre? De fleste ser for seg en lav oljepris i årene fremover, om enn med en svak stigning, og for mange selskaper konkurrerer norsk sokkel med andre petroleumsprovinser.
Vi sitter igjen med modne områder i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet som er tilgjengelig i hver eneste TFO, samt store deler av Barentshavet som fortsatt må betraktes som umodent («frontier»). Etter hvert må også Barentshavet Nord spille en rolle. Og – ikke minst – sokkelen utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja der miljøbevegelsen så langt har trukket det lengste strået, og det til tross for at det er flertall i Stortinget for å konsekvensutrede området.
Norsk sokkels fremtid blir også et team på konferansen NCS Prospects i februar.

Det er gjort to gode funn i paleozoiske karbonatbergarter på Lopphøgda. Lundin har påbegynt boringen av Neiden, men først neste år får vi svar på om det også er olje i karbon/perm karbonater i dette prospektet.
Illustrasjon: Lundin Norway
KOMMENTER DENNE SAKEN