Oljedirektoratets estimat for totale påviste og ikke påviste petroleumsressurser på norsk kontinentalsokkel er om lag 15,8 milliarder kubikkmeter (99.2 milliarder fat) oljeekvivalenter.
Det er en sannhet med modifikasjoner som ikke må legges til grunn når vi diskuterer norsk oljevirksomhets fremtid.
Tallet 15,8 er fremhevet i innledningen på Oljedirektoratets Ressursregnskap per 31.12.2020 som ble publisert 17. februar 2021.
La oss gjør en enkel analyse.
Siden oljeproduksjonen startet på Ekofisk-feltet i 1971 (snart 50 år siden), har 7,8 milliarder kubikkmeter (48,9 milliarder fat) blitt produsert og solgt. Med utgangspunkt i Oljedirektoratets eget anslag for totalt «påviste og ikke påviste petroleumsressurser», utgjør disse volumene 49 prosent av våre antatt totale ressurser.
Da er det besnærende å gjøre som Oljedirektoratet gjør på sin nettside (npd.no) og proklamere at «mer enn halvparten [er] igjen»
Det er her det skurrer.
Oljedirektoratets egne tall viser nemlig at summen av reserver, betingede ressurser i felt og betingede ressurser i funn utgjør totalt 4,2 milliarder kubikkmeter (26,1 milliarder fat).
Reserver er utvinnbare petroleumsmengder som ikke er produsert, men som er vedtatt å produsere. Vi må regne med som sikkert at det aller meste av dette – om ikke alt – vil bli produsert.
Betingede ressurser er påvist olje og gass som det ennå ikke er vedtatt å produsere. Det aller meste av dette må vi også regne med blir produsert.
Altså kan vi feste stor lit til hvor mye som gjenstår å produsere av all oljen og gassen som så langt er funnet.
Men det er stor usikkerhet knyttet til uoppdagede ressurser.
Ifølge Oljedirektoratet gjenstår det å finne totalt 3,8 milliarder kubikkmeter (24,1 milliarder fat) oljeekvivalenter. Av dette gjenstår det å finne 2,5 milliarder kubikkmeter (15,8 milliarder fat) i Barentshavet.
Dette blir galt, av to grunner:
- Estimatet inkluderer Barentshavet nordøst (8,6 milliarder fat, Ressursrapport leting 2018) som ikke er åpnet, og neppe blir det, i alle fall ikke i uoverskuelig fremtid, og da må det være lov å spørre seg om det er riktig å inkludere disse volumene over uoppdagede ressurser på norsk sokkel, uten å legge inn én eneste reservasjon i presentasjonene.
- Når det gjelder estimatet for Barentshavet sør har vi for lenge siden påpekt det ikke står i forhold til manglende suksess de siste årene. Med den funnraten oljeselskapene har i Barentshavet, kan vi uten komplisert matematisk analyse slutte oss til at det vil ta 50-100 år å finne så store volumer som Oljedirektoratet antar ligger der.
Det korrekte ville være å si at Norge har produsert ca. to tredjedeler av den oljen og gassen som har blitt funnet og sannsynligvis kan produseres, og at det i tillegg kan være mulig å finne minst – la oss si – ti milliarder flere fat med olje som kan settes i produksjon i overskuelig fremtid (litt mer enn summen av uoppdagede ressurser i Norskehavet og Nordsjøen).
Det er vår oppriktige mening at Oljedirektoratet ikke bør føre det norske folk bak lyset ved å publisere verdier over uoppdagede ressurser som aldri vil bi funnet (med mindre oljen får sin renessanse og oljevirksomheten på norsk fortsetter inn i neste århundre med leting langt opp mot Svalbard).
Det er derfor å håpe at politikerne ikke legger tallene til grunn når fremtiden planlegges.