De senere år har vi sett et økt fokus på støy fra seismikkinnsamlinger og dets potensielle påvirkning på livet i havet. Myndigheter har som konsekvens begynt å pålegge seismikkselskaper flere og strengere reguleringer vedrørende bruk av luftkanoner.
– Det er i all hovedsak to metoder for bruk av seismiske kilder. Den tradisjonelle, konvensjonelle metoden går ut på å avfyre luftkanoner for eksempel hvert tiende sekund og deretter registrere bølgene fra havbunnen og fra lagene under, sa Stian Hegna, Chief Acquisition Geophysicist i Petroleum Geo-Services (PGS), under The Biennial Geophysical seminar 2020 arrangert av Norsk Petroleumsforening (NPF).
Konvensjonelle seismiske kilder er utviklet for å maksimere primary-bubble-forholdet (størst mulig trykk avgitt av kanonene i forhold til trykket som kommer fra de første luftboblene). Dette gir et bølgefelt (wavefield) som har egenskaper som minner om en pigg (spike – et lavfrekvent, kortvarig «smell»).
Det finnes imidlertid en annen metode der de genererte lydnivåene kan reduseres betydelig.
– Denne metoden kalles kontinuerlig bølgefelt (continous wavefield) og gjøres ved å avgi et svakere bølgefelt om og om igjen (nesten kontinuerlig). Dette bølgefeltet har egenskaper som minner om hvitt støy og reduserer miljøpåvirkningen fra marine seismiske kilder.
Det store spørsmålet er, ifølge Hegna, om denne alternative metoden kan levere data av tilstrekkelig høy kvalitet.
Gjennom eksempler på simuleringer, samt noen feltforsøk utført av PGS offshore ved Brasil og Malaysia, viste Hegna at kontinuerlige bølgefelt kan levere seismiske data av god kvalitet. I noen områder ga data fra kontinuerlige bølgefelt sammenliknbare eller til og med bedre data enn gjennom tradisjonell seismisk kildebruk.
I teststudiet fra Brasil var PGS i stand til å oppnå sammenlignbare resultater samtidig som lydnivåene lå 8-9 dB under den konvensjonelle undersøkelsen som ble gjort i samme område.
Imidlertid vil signal-til-støyforholdet for seismiske data i noen tilfeller være direkte relatert til kraften av de seismiske kildene. Å fremskaffe gode bilder under basaltlag kan for eksempel kreve konvensjonelle seismiske kilder også i fremtiden.