Norge har en primærproduksjon av kritiske råvarer og en svært viktig nedstrøms produksjon av kritiske metaller, til dels basert på norsk mineralproduksjon. Potensialet for ytterligere norsk primærproduksjon er betydelig.
Det skriver Norges geologiske undersøkelse (NGU) i den nye rapporten som gir en grundig oversikt over kritiske metaller og mineraler i Norge.
Rapporten utgjør en del av NGUs oppdrag knyttet til regjeringens mineralstrategi for tilgjengeliggjøring og tilrettelegging av data for leteindustrien og samfunnet ellers. I tillegg kan den også sies å være et bidrag til EUs lovforslag for økt grad av hjemlig leting, utvinning, prosessering og gjenvinning av kritiske råstoffer.
Målet med lovforslaget er å redusere unionens avhengighet av import av mineraler fra, i mange tilfeller, et fåtall dominerende land som Kina, Den demokratiske republikken Kongo og Tyrkia. Økt produksjon av kritiske råmaterialer fra Norge, som er en del av EUs indre marked, er høyst velkomment.
geo365.no: EU skal bli mer selvforsynte
Grunnlaget for rapporten er mer enn 9 000 analyser fra mer enn 2 100 befarte registreringer av metaller og mineraler. NGU påpeker samtidig at kartleggingen skal fortsette i årene fremover:
– Arbeidet med kritiske metaller og mineraler vil bli prioritert av oss i mange år framover. Denne rapporten danner et grunnlag for å utarbeide stadig mer omfattende oversikter over disse viktige råstoffene, uttaler seksjonsleder Kari Aslaksen Aasly ved NGU.
Kart på kart
Rapporten er rik på kart, og det første kartet som presenteres i rapporten er forekomster og registreringer av alle metallgrupper: basemetaller, jernlegeringsmetaller, jernmetaller, edelmetaller, spesialmetaller og energimetaller.
Deretter følger kart og informasjon for de enkelte metallene og mineralene. Kartet under viser eksempelvis forekomster og registreringer av batterimetallet kobolt.
I rapporten kan vi lese at Norge var en viktig produsent av kobolt på 1800-tallet da koboltgruvene på Modum var i drift. Mange av de kjente koboltressursene i Norge finnes i magmatiske nikkel-kobberforekomster, og de viktigste er Råna i Ballangen, Ertelia ved Hønefoss og forekomstene i Espedalen. Det er også anrikning av kobolt i en del sulfid (VMS)-forekomster, og NGU lister her opp en rekke lokaliteter.
Sjeldne jordartsmetaller (REE), som troner øverst på listen over EUs kritiske råstoffer, er selvfølgelig også omtalt i NGUs rapport:
«Det er utvilsomt at Fensfeltet inneholder betydelige ressurser av sjeldne jordartsmetaller, og skulle forekomsten komme i drift og videreforedling foregå i Norge vil det gi grunnlag for et viktig bidrag til å redusere kritikaliteten til sjeldne jordartsmetaller i Europa.»
Kartet under viser registreringer av sjeldne jordartsmetaller i Norge. Foruten Fensfeltet, kjenner vi også tre andre forekomster i Norge med forhøyede REE-gehalter (>1 000 ppm): Biggejav’ri, Gloserheia og Sæteråsen.
