– Det er liten tvil om at det er Lundin som har hatt størst suksess på norsk sokkel de siste årene, sier Jan Norstrøm, Vice President Technology i Rystad Energy.
– Det er veldig imponerende hva selskapet har fått til. De har gang på gang knekt letekoden, hevder analytikeren.
Gjennom sitt produkt ECube («Exploration Cube» – letedata på verdensbasis, med blant annet letebrønner, ressurser funnet, kostnader, areal og arbeidsforpliktelser) er konsulentene i fremadstormende Rystad Energy (GEO 01/2012; «Karriere bygget på regneark») i stand til å fremskaffe alle mulige (og umulige) statistikker: tallrekker, tabeller, grafer og kart over alt som har med leting og produksjon på norsk sokkel å gjøre. I resten av verden også, for den saks skyld, for i basen ligger det 3200 selskaper fordelt på hele kloden.
Amerikanerne faller nedover
Et godt kriterium på suksess er hvor mye olje som har blitt funnet gjennom en gitt periode.
– Ser vi for eksempel på perioden 2003-2013, finner vi at Statoil troner øverst på listen med 2,85 milliarder fat.
Lundin ligger på andreplass, mens Petoro, Det norske, ENI og Mærsk følger etter. På de neste plassene kommer tyske Wintershall og franske Total.
– Både Det norske og Mærsk kommer høyt opp på grunn av Johan Sverdrup-funnet, konstaterer Norstrøm.
Det kan altså slås fast at de utenlandske «supermajors» ikke er dominerende på norsk sokkel. Eni er best i klassen med en 5. plass, mens Total ligger på en 8. plass. Shell ligger på 20. plass. Ingen av dem gjort noen betydelige funn de siste ti årene.
Først på 9. og 10. plass finner vi de amerikanske selskapene Marathon Oil og ExxonMobil, mens ConocoPhillips rangeres som nr. 13.
– Forklaringen er langt på vei at amerikanske selskaper har redusert sine investeringer i Europa kraftig. De satser i stedet mer på sin hjemlige arena, forklarer Norstrøm.
Rystad Energy har imidlertid valgt å satse globalt, og staben har est ut siden Norstrøm begynte for sju år siden. Den gangen var det 10 stykker, nå er det 60, og ingen sitter stille.
– Dette er et dynamisk miljø. Listen legges på det umulige, og det er krevende. Men det er også det som må til, sier Norstrøm, glad for stadig å ha nye utfordringer å bryne seg på.
«Lyver» med statistikk
– Funnkostnader per fat gjennom 2003-2013 er et annet suksesskriterium, sier Norstrøm.
Tabellen som trylles frem på få sekunder avslører at Lundin med storfunnet Avaldsnes (senere kalt Johan Sverdrup) «bare» ligger på tredjeplass basert på dette kriteriet. Aller øverst ligger Agora Oil & Gas, tett fulgt av Core Energy, Lundin og så Maersk. Statoil er nede på 14. plass.
– ECube gjør det lett å finne ut hva som ligger bak tallene.
– Agora, som senere ble kjøpt av Cairn, var med på blant annet Skarfjell, mens Core Energy var med på funnet Snilehorn utenfor Midt-Norge i 2013, der det ble påvist opp til 101 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter.
I dette tilfellet må vi vel også kunne si at statistikken «lyver» litt. De små selskapenes plassering høyt oppe skyldes at de har en liten portefølje og har gjort tidlige funn. I det lange løp vil det bli vanskelig å forsvare posisjonen.
– Dette viser allikevel hvor viktig de små selskapene er for å skape dynamikk, mener Norstrøm.
Med et kritisk blikk
Volum per (netto) boredager er et tredje suksesskriterium som Norstrøm benytter. Nå er det Spike Exploration som topper listen, med Agora, Core, Mærsk, Lundin og italienske Edison på de neste plassene. Statoil ligger ganske midt på «topp 25-listen», og det bør de gjøre, i følge Norstrøm.
Amerikanske Marathon Oil ligger på en 7. plass, mens ExxonMobil er nede på 14. plass som nest beste amerikanske selskap. Danske Mærsks gode resultat skyldes selvsagt deltakelsen på Johan Sverdrup-funnet, mens Core Energy igjen flyter på ett enkelt funn, Snilehorn. Core har 17,5 prosent andel i lisensen, så statistikken slår heldig ut for dem.
– Vi kan ikke se ukritisk på denne statistikken. Noen av de gode resultatene skyldes at selskapene har deltatt i få letebrønner, og at de har hatt stor suksess der, mener Norstrøm.
– Ser vi samlet på dette, er det imidlertid liten tvil om at det er Lundin som kommer best ut. Selskapet har vært med på norsk sokkel i ti år, og kan vise til en lang rekke suksesser.
Suksess i Barentshavet
Vi kan også – helt til slutt – se på hvordan 2013 forløp. Statoil er vinneren med 222 millioner fat oljeekvivalenter, mens Lundin, Det norske og Noreco kommer høyt opp på listen pga. Gohta-funnet (GEO 07/2013; «Gamle ideer – ny teknologi»).
OMV, Idemitsu og Tullow kommer også høyt på listen. Forklaringen er funnet av olje i Wisting-prospektet (GEO 06/2013; «Oljefunn som bestilt»).
– Nå slår altså suksessen noen selskaper har hatt i Barentshavet fullt ut i statistikken.
Statistikken sier imidlertid ingenting om fremtiden.
– I 2014 er det foreløpig ikke gjort noen store funn. Derfor blir det spennende å se hvor de kommer, hvis de kommer, og hvem som er med på dem. Kan Lundin klare det i år også, spør Jan Norstrøm.
Det endelige svaret kommer om få måneder.
Foto: Halfdan Carstens