James Watts oppfinnelse fra 1784 la grunnlaget for den industrielle revolusjonen.
Men hva har dampmaskinen å gjøre med den geologiske tidsskalaen?
Svaret leder oss rett inn i den heftige, vitenskapelige diskusjonen om begrepet antropocen, der navnet henleder oppmerksomheten på hvordan menneskelig atferd lager så markante spor på Jorda at de i en fjern fremtid vil vises i den geologiske lagrekken. Forklaringen er at begynnelsen på antropocen markerer en kraftig økning i Jordas befolkning, menneskenes bruk av energi og materialer, som igjen reflekteres i globaliseringen.
I svært mange forskeres bevissthet er antropocen en realitet («it possesses robust geological reality and its strata can be readily correlated worldwide»). Men presis hvor tidsepoken begynner, det har ikke stratigrafene klart å bli enige om seg imellom.
På én av bøkenes forferdelig mange sider – i forordet – kan vi lese følgende:
“The fascination in creating a new geologic time scale is that it evokes images of creating a beautiful carpet by many skilled hands. All stitches must conform to a pre-determined pattern, in this case the pattern of physical, chemical and biological events on Earth aligned along the arrow of time.”
Du skal ikke se mange sider i denne boka for å få bekreftet at utsagnet medfører riktighet. Her er det en detaljrikdom som savner sidestykke. Derfor vil de fleste få svar på det de måtte lure på om geologisk tid. Og hvis du fortsatt lurer på noe, er referanselisten uendelig (!) lang.
Geologic Time Scale 2020 kommer i to volumer. Det første handler om prinsipper og metoder (562 sider), det andre om tidsskalaen (1358 sider). Begge er rikt illustrert og svært oversiktlige. Det ligger likevel ikke til de fleste geologer å dykke inn i stratigrafenes verden i full bredde, slik den er presentert her, men for dem som er litt ekstra interessert i geofaget, er det mulig å lære litt grunnleggende geologi, for eksempel om hva som skjedde ved overgangen fra arkeikum til proterozoikum, og hvorfor det er et skille nettopp ved 2500 millioner år. Og har du først begynt å lese, er det lett å fortsette (hvis du er litt nerdete). Om – la oss si – neoproterozoikum.
«More complex life forms developed during the Neoproterozoic, and this appears to coincide with the increasing oxygenation of the ocean
Felix Gradstein (snart 80 år gammel), redaktørteamet hans og 100 bidragsytere har gjort en formidabel innsats for formaliseringen av og forståelsen for den geologiske tidsskalaen.
Og for dem som måtte være i tvil, Jorden er 4567 millioner år gammel, lett å huske.