Midt mellom Norge og Grønland finner vi et lite stykke (fem prosent) av verdens lengste fjellkjede (65 000 km). Den midtoseaniske ryggen danner grunnlag for geologenes forståelse av jordas utvikling – kontinentaldrift, havbunnsspredning og platetektonikk.
Det har også lenge vært kjent at den undersjøiske vulkanske fjellkjeden inneholder mineraler og metaller. Også i norske farvann, der det er påvist to typer avsetninger: massive sulfider og manganskorper.
Under et seminar i Stavanger 2. juni kunne Torgeir Stordal, direktør for teknologi, analyse og sameksistens meddele at Oljedirektoratet nå slipper det meste av dyphavsdataene de har samlet inn fra tokt på egenhånd, og en del de har samlet inn i samarbeid med universiteter.
– Dette har vi sett frem til lenge. Vi opplever stor etterspørsel etter dataene vi har samlet inn, og jeg vil påstå at dette er et av de mest omfattende datasett på havbunnsmineraler globalt, sa Stordal.
Dataene publiseres ikke på nett. Årsaken er de enorme datamengdene. Totalt er det snakk om ca. 2,5 terabyte, og løsningen ble derfor å tilby en ekstern harddisk (mot et lite vederlag) til de som melder sin interesse (både dyphavsmineral-leteselskaper, oljeselskaper og oljeserviceselskaper var tilstede under seminaret).
NCS Exploration – Deep Sea Minerals 2022
Bergen
26. – 27. oktober 2022
Vi kan imidlertid finne en ny kartløsning på ODs nettsider – Deep Sea Surveys – som viser hvilke tokt og områder det nå er mulig å etterspørre data fra.
I 2019 ble den norske havbunnsmineralloven vedtatt, og i 2020 satte den daværende regjeringen i gang en åpningsprosess som kan lede til at det blir utlyst arealer i Norskehavet i 2023 eller 2024.
Oljedirektoratet (OD) bistår Olje- og energidepartementet med en konsekvensutredning, og førstnevnte gjør også en ressursevaluering av norske marine mineralforekomster.
Begge deler er forventet ferdigstilt i løpet av 2022.
Geo365.no: Arbeidet med KU er nå endelig i gang
Flere foredrag tok for seg resultatene fra Oljedirektoratets tidligere tokt, samt det nøysommelige arbeidet som nå gjøres med å fullføre en ressursevaluering.
OD-veteran og geolog Harald Brekke forklarte at arbeidet bak et ressursestimat er sammenliknbart med hva direktoratet har gjort på petroleumssiden i 50 år. For dyphavsmineraler kan det hele kokes ned til formelen masse x gehalt (konsentrasjon).
Men så enkelt er det dog ikke. Det er helt nødvendig å forstå de geologiske miljøene og ulike dannelsesprosessene og hvert områdes historie. Det er snakk om flere typer forekomster som inneholder en rekke metaller i svært varierende konsentrasjoner. Mer kartlegging og analyser må fortsatt til før estimater på areal, volum, antall forekomster og faktiske gehalter kan publiseres.
Forskning og utforskning av den norske havbunnen med hensyn på vulkansk og hydrotermal aktivitet ved den norske midthavsryggen har imidlertid pågått i mange år. Universitetet i Bergen (UiB) med professor Rolf Birger Pedersen (som også holdt foredrag) i spissen har siden 1990-tallet gjennomført en rekke tokt og skaffet til veie mye kunnskap som nå ser nye bruksområder.
Det må også nevnes at NTNU og UiT Norges arktiske universitet har egne forskningsprosjekter relatert til havbunnsmineraler.
Også OD kan vise til noen års erfaring med mineralkartlegging. Allerede i 2010 inngikk de og UiB et flerårig forskningssamarbeid for å kartlegge og undersøke havbunnen i dypere deler av Norskehavet.
Siden 2018 har OD hatt egne tokt årlig, og det planlegges et nytt senere i 2022. De har også undersøkt Knipovichryggen sammen med UiT.
De globale, marine mineralressursene kan vise seg å spille en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Det internasjonale energibyrået IEA mener elektrifiseringen av samfunnet og overgangen til et energisystem drevet av fornybar kraft, vil øke etterspørselen etter en rekke mineraler og metaller betydelig (The Role of Critical Minerals in Clean Green Energy Transition).
Dette gjelder blant annet kobber, sink, kobolt, litium, mangan og sjeldne jordartsmetaller. Eksempelvis mener IEA at etterspørselen etter kobber til grønn energi kan doble eller tredoble seg innen 2040, avhengig av hvilket scenario en legger til grunn.
Mange av disse ressursene er påvist nettopp i dyphavet i norske farvann.
Har ervervet spisskompetanse
– Det er riktig at vi i begynnelsen, da vi for drøyt ti år siden begynte å følge med på aktivitetene til UiB, ikke hadde spisskompetanse utover generell geologisk kunnskap. Og det er fortsatt riktig at vi ikke har spisskompetanse på grunnleggende mineralogi, prosessering og land-forekomster, men etter flere år med datainnsamling, kartlegging og malmanalyser, vil jeg påstå at OD nå har ervervet spisskompetanse på hvordan de marine mineralforekomstene opptrer, altså det nødvendige geologiske rammeverket, og prosessene bak.
– Dette er avgjørende for vår planlegging av toktene for innsamling av data og prøver. På de feltene vi trenger annen spisskompetanse, henter vi den gjennom samarbeid med både universitetene og Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Harald Brekke, seniorgeolog og prosjektkoordinator i OD
Kilde: GEO 2022: «En gryende næring»