Da franske GDF Suez startet boringen av en letebrønn (6407/12-2) rett sør for oljefeltet Draugen utenfor Midt-Norge sent i fjor høst, ble det bråk. Borehullet var lokalisert midt inne i det verneverdige området som er kalt Sularevet, og hvor det i 1999 ble nedlagt forbud mot bunntråling. Boringen var riktig nok langt unna (ti kilometer) nærmeste rev, men akkurat den informasjonen ble borte i nyhetene.
Negativ til boreplaner
Sularevet er en av verdens største oppbygninger av kaldtvannskorallrev på dypt vann. Revet ligger på 280-300 meters dyp, er 13 kilometer langt, opp til 35 meter høyt og 700 meter bredt. Statoil gjorde en grundig kartlegging i området da selskapet arbeidet med rørledningstraseen for Haltenpipe, og de oppsiktsvekkende resultatene førte til at Havforskningsinstituttet (HI), i samarbeid med Norges geologiske undersøkelse, gjorde en nøyaktig kartlegging med multistråleekkolodd. Revstrukturen består av mange nærliggende korallbanker bygd opp av steinkorallen Lophelia pertusa.
HI stilte seg negativ til GDF Suezs planer om å bore innenfor Sularevet verneområde. HI mente i sin begrunnelse at oljeboring i ett av de viktigste områdene for dypvannskoraller i verden bør unngås. ”Revet er allerede vernet for bunntråling og flagget høyt som marint verneområde av norske myndigheter,” skrev HI i en pressemelding forut for boringen.
– Området er beskyttet fordi det har spesielle kvaliteter, og prinsipielt mener vi at man bør unngå menneskelig aktivitet i dette området som er vurdert å være et av de viktigste dyptvannskorallområdene i verden (Norske myndigheter har meldt inn Sula korallvernområde som et OSPAR MPA (Oslo-Paris konvensjonen Marine Protected Area), og Sula inngår i det internasjonale OSPAR-nettverket av marine verneområder i Nordøst-Atlanteren. Norske myndigheter har således hevet statusen til dette verneområdet fra nasjonalt til internasjonalt nivå), sier seniorforsker Jan Helge Fosså i HI til GEO.
Innvendingen mot leteboring fra HI er, så vidt vi skjønner, av prinsipiell art, etter som de i sin uttalelse ikke henviser til hvilke skader en leteboring kan medføre.
Korallrev
Langs hele kysten, fra Østfold til Finnmark, med unntak av sørlandskysten og helt øst i Finnmark, er det funnet korallrev som består av dypvannskoraller. Korallrevene i norske farvann er dannet av steinkorallen Lophelia pertusa som har bygget opp revene over en periode på opp til 9000 år. De siste årene er det oppdaget en rekke nye rev. Områder med korallrev har et rikt dyreliv og regnes som gode fiskeplasser.
Havforskningsinstituttet
Se også nettstedet: www.lophelia.org. Her finner de bl.a. flere bilder og videoer fra norske og utenlandske rev.
Forbud etter kort tid
Men vernet av Sularevet og seks andre rev (Det er fortsatt en mengde rev som ikke er fredet. HIs hjemmesider har gode kart over revene og fredete områder), (inklusive en nylig fredning av verdens nordligste korallrev nordvest for Sørøya i Finnmark) kom først etter at HI hadde dokumentert at bunntråling hadde maltraktert mange rev langs norskekysten.
– Vi satte i gang undersøkelsene våre på slutten av 1990-tallet, etter at vi fikk høre at korallene var sterkt skadet, forteller Fosså.
Det var fiskerne selv som tipset HI. Garn- og linefiskere mistet fangstområdene sine fordi de enten var sterkt ødelagt eller rett og slett forsvunnet. Med ekkolodd fant de en flat bunn i stedet for en haug der revene hadde stått.
– Vi ble kjent med at enkelte fiskere med vilje hadde trålt bort korallrevene ved å bruke kjettinger og uvanlig tungt utstyr. Hensikten var å unngå skade fra revene ved senere bruk av lettere, normalt trålutstyr, forklarer Martin Hovland i Statoil, som i flere tiår aktivt har deltatt i og vært pådriver for kartleggingen av havbunnen på norsk sokkel.
Det tok ikke lang tid før Havforskningsinstituttet grep tak i saken.
– Vi satte derfor i gang et studium hvor skadene som bunntrålingen hadde gjort ble dokumentert (J.H. Fosså, P.B. Mortensen & F.M. Furevik. The deep-water coral Lophelia Pertusa in Norwegian waters: distribution and fishery impacts; Hydrobiologia, 2002). Dermed reagerte myndighetene, de tok dette på alvor, og allerede etter åtte måneder ble det forbudt å ødelegge korallrev, og Sularevet ble stengt, sier Fosså.
– Dette er et godt eksempel på hvor viktig det er å kartlegge havbunnen i detalj, legger han til.
Fosså fremhever fiskerimyndighetenes raske reaksjon da det ble klart hvor store skader trålingen hadde gjort på de svært sårbare revene.
Med utgangspunkt i et ansvarlig regelverk for oljevirksomheten på norsk sokkel har også Statoil utført egne undersøkelser, og deretter delt sine funn av korallrev med forskere. I forkant av at det har blitt lagt rørledninger fra gassfeltene og inn til kysten, har havbunnen blitt kartlagt i stor detalj. Det har ført til at traseer er blitt endret, og at ankere fra flytende plattformer har måttet finne seg andre plasser. Fosså trekker likevel frem at Statoil har gjort mer enn det som strengt tatt har vært krevet av dem, og han nøler ikke et øyeblikk med å gi Martin Hovland (GEO 01, 2008) æren for dette.
Takket være oljevirksomheten
Det står fast at det kun er trålfiskerne som har påført revene skade. Ingen har hittil påvist at oljeindustrien har ødelagt noen av revene. I stedet kan vi takke et godt regelverk og den oppmerksomhetendet marine miljøet har fåttfor at vi nå har et godt kjennskap til disse verdifulle biotopene.
Havforskningsinstituttet har gjort en stor innsats i denne sammenheng, men samtidig må vi honorere at kartlegging i forbindelse med rørledningstraseer og leteboringer har vært med å øke kunnskapsnivået om både geo- og biotoper på norsk sokkel.