Lørdag ettermiddag fikk nødetatene beskjed om at et steinskred hadde gått i Telthusbakken i St. Hanshaugen bydel i Oslo.
Ett hus var delvis knust av skredet, og fire hus ble evakuert som følge av det anslagsvis 15 kubikkmeter store skredet, ifølge nrk.no.
– Det har vært en utglidning av alunskifer i området. Dette har presset ut veggen i den ene boligen. Skredet er relativt lite i omfang, forteller seniorspesialist Bjørn Kalsnes i Norges Geotekniske Institutt (NGI) som var på befaring på stedet på lørdag.
Ifølge Kalsnes er det alunskifer langs hele nordsiden av Telthusbakken ned fra kirken på toppen.
Problematisk bergart
Alunskiferen er en kambrisk og ordovicisk bergart som er svært utbredt i Oslofeltet, samt i deler av Sverige og Danmark.
Den ble dannet som bunnslam i oksygenfattige (anoksiske) miljøer på havbunnen. Anoksiske forhold tillot at organisk material, tungmetaller og svovel ble oppkonsentrert og hermetisk lagret i de finkornede, sorte lagene.
Geoteknikere ved NGI har tidligere omtalt alunskiferen som bergartenes sorte får grunnet utfordringene den byr på i forbindelse med byggeprosjekter og infrastruktur. Problemene starter gjerne idet gravemaskinene eksponerer skiferen etter at den har ligget i fred i 500 millioner år.

Når bergarten ser dagens lys, eksponeres den for vann og oksygen. Da begynner svovelforbindelsene å oksidere, og det dannes svovelsyre som gjør vannet surt. Dette kan blant annet bidra til forvitring og korrosjon av stålbjelker og vannledninger.
Kjemiske reaksjoner fører til dannelsen av nye mineraler der sluttresultatet er at bergmassene utvider seg – alunskiferen sveller. Det kan lede til endrede og uønskede grunn- og trykkforhold (som kan gi setninger og utglidninger/skred) og at betong smuldrer opp.
Disse aspektene krever ekstra sikring og ingeniørgeologiske undersøkelser i de områdene der alunskiferen er utbredt.
Når det gjelder Telthusbakken, kan Kalsnes fortelle at NGI vurderte at utglidningen ikke har påvirket stabiliteten i området, slik at de evakuerte kunne flytte tilbake, dog med noen begrensninger for de som bodde i det berørte huset.
NGIs kommunikasjonssjef Øydis Ulrikke Castberg forteller videre at sikring vil være nødvendig for huset som ble berørt, men det vil ikke følges opp av NGI.
– Vårt oppdrag var kun relatert til akuttsituasjonen, vi har ikke noe oppfølgingsansvar. Eier ble bedt av NGI om å kontakte ingeniørgeolog for å vurdere sikringstiltak, sier hun.
Uran og radon
Et annet aspekt ved problematikken rundt alunskifer er helse og miljø. I forbindelse med byggeprosjekter blir avgangsmasser som inneholder alunskifer pålagt ekstra strenge krav med hensyn på deponering.
Årsaken er at massene – med rette – regnes som giftige. Høye konsentrasjoner av både uran og tungmetaller er normen.
Innholdet av uran i alunskiferen innebærer også at bergarten kan skape problemer selv når den ligger urørt. Uran frigjør den radioaktive og kreftfremkallende gassen radon som kan sive inn i bygninger.
Derfor har Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Strålevernet utarbeidet et alunskiferkart for Østlandet som kan brukes for å kartlegge områder som potensielt har bebyggelse med forhøyede radonverdier. Kartet viser hvor alunskifer finnes som fast fjell nær overflaten. Det finnes mer alunskifer dekket av andre bergartstyper i dypere lag, samt som løsmasser.

Når sulfider forvitrer til sulfater utvikles varme (eksoterm reaksjon). Dersom Alunskifer legges i for store mengder i deponi uten at den behandles/forsegles, kan forvitringsreaksjonene bli så intense at deponiet kan begynne å brenne. Andre leirskifertyper vil ikke forårsake slik varmgang.
NGIs veileder Identifisering og karakterisering av syredannende bergarter
Syredannende bergarter kan også gi avrenning av vann med lav pH-verdi. Slikt vann kan virke aggressivt på mange bygningsmaterialer og også etse huden din om du får det på deg.

I 2015 publiserte NGI en veileder som skal gjøre det enklere for entreprenører, konsulenter, planmyndighet og miljøvernmyndigheter i fylker og kommuner å treffe de riktige beslutninger i områder med såkalte syredannendebergarter.
Målet er å redusere skadevirkningene på menneske, eiendom og miljø til et minimum.
I veilederen har NGI identifisert flere syredannende bergarter i Oslo-området, hvorav alunskifer står frem som den mest skadelige.
Berget bak Telthusbakken skjuler forøvrig andre geologiske særtrekk utover alunskiferen. Les hele historien om Norge eldste gruve her
Alunskifer
Svart, karbonholdig leirskifer eller skifrig slamstein som finnes i Oslofeltet, på Bornholm og flere steder i Sverige. Dannet i oksygenfritt miljø fra bunnslam som ble avsatt i havet i kambrisk tid. Alunskifer har normalt omtrent 10 % kullstoff, unntaksvis opptil 50 %, og gir svart strek ved rissing med kniv. Alunskiferen byr på byggtekniske problemer ved at den får nedgravde jernrør til å ruste, betong til å smuldre og ved at den avgir radongass som er radioaktiv. I eldre tid ble alunskiferen benyttet til fremstilling av råstoffet alun ved Alunverket i Gamlebyen i Oslo.
Kilde: Norsk geologisk ordbok