– Dagens utlysing er en konkret oppfølging av regjeringens ambisjon for fullskala CO2-håndtering i Norge og er en viktig del av arbeidet med lagringsdelen, sier statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP).
Regjeringen har ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO2-håndtering i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv, jf. Prop. 85 S (2017-2018).
Dagens utlysning av areal for lagring av CO2 i nærheten av Troll-feltet er en del av dette arbeidet. Formålet med utlysningen er å invitere aktører til å sende inn søknader om tildeling av en utnyttelsestillatelse for lagring av CO2.
Søknadsfrist er 7. september 2018 kl 12.00. Etter at søknadene er behandlet, tas det sikte på tildeling av en utnyttelsestillatelse i løpet av 2018.
Oljedirektoratet vil på tilsvarende måte som ved tildeling av utvinningstillatelser evaluere det geofaglige arbeidet og gi råd til departementet i forkant av en tildeling.
Statoil har tidligere vurdert lagring av CO2 for tre lokasjoner på norsk sokkel: 1) Smeaheia-området rett øst for Trollfeltet, 2) Heimdalfeltet og 3) Utsira sør-området i nærheten av Sleipnerfeltet. For Smeaheia har et landanlegg for mottak av CO2 ved kai og transport i rør blitt vurdert, i tillegg til direkte injeksjon fra transportskip via lossebøye til havbunnsanlegg.
Statoils anbefaling var å arbeide videre med Smeaheia landanlegg i neste fase av prosjektet. Denne løsningen har etter Statoils vurdering minst risiko, størst operasjonell fleksibilitet og størst potensial for fremtidige kapasitetsutvidelser.
Statoil foreslår å lagre CO2 i Alpha-strukturen (undersøkt med 32/4-1 boret i 1996) i den store forkastningsblokken øst for Troll. Ved opprinnelig reservoartrykk vil denne strukturen kunne lagre cirka 100 mill. tonn CO2 før det vil være risiko for migrasjon til den nærliggende Beta-strukturen, som Statoil også har evaluert. Statoil har sett på injeksjon både i Sognefjordformasjonen og i den dypere Fensfjordformasjonen. Reservoarsimuleringer viser at rater langt over det som er lagt til grunn i utbyggingsløsningene på 200 tonn/time er mulig i begge formasjonene, og en injeksjonsbrønn er derfor tilstrekkelig. Primærforseglingen i Draupne er svært god og understøttes av en rekke grunnere tette skiferlag. Datagrunnlaget er godt med to letebrønner og både 2D- og 3D-seismikk. Statoil ser også mulighet for å lagre betydelige volumer i den dype Lunde-formasjonen og ønsker å påvise denne ved boring på et senere tidspunkt. En usikkerhet i evalueringen er trykkfallet i lagringsområdet, som forårsakes av gassproduksjonen på Troll. Ved betydelig lavere trykk vil CO2-volumene kreve vesentlig mer lagerplass. Injeksjon på større dyp (Fensfjord) vil i noen grad motvirke denne effekten. I de prognoser som Statoil har etablert, vil likevel de to strukturene Alpha og Beta til sammen dekke lagerbehovet i dette prosjektet. Utredning av tilleggskapasitet bør være en del av omfanget dersom denne lokasjonen blir videreført i en neste fase av prosjektet. Kilde: OED: Mulighetsstudier av fullskala CO2-håndtering i Norge