Inntredenen på norsk sokkel startet usedvanlig dårlig. Lotos kjøpte 20 prosent eierandel i Yme. Men det som skulle bli en pen liten inntektskilde, endte i stedet opp som et giganttap da den nybygde produksjonsplattformen havnet på søppeldynga. Plattformen ble (i all stillhet) flyttet fra feltet i august i år.
– Det var rett og slett en «disaster», sa letedirektør Steinar Sørensen i sitt foredrag om LOTOS Exploration and Production Norge på letestrategikonferansen NCS Prospects i Stavanger 1. og 2. november («The Exploration Strategy Conference»), der GeoPublishing var arrangør i samarbeid med Rystad Energy.
Tilliten hjemme i Polen ble naturlig nok tynnslitt, og mange ble kritisk innstilt til at det halvstatlige selskapet skulle satse utenlands. Men stormen ble ridd av, og selskapet er ikke snauere enn at det er med på et nytt forsøk på å utvikle feltet. Denne gang med Repsol som operatør.
– LOTOS er et integrert oljeselskap med både oppstrøms- og nedstrømsoperasjoner. Lete- og produksjonsporteføljen er imidlertid begrenset til 3 land: vertslandet Polen, nabolandet Litauen og Norge. I Norge har Lotos vært siden 2007, fortalte Sørensen.
– I Litauen produserer vi fra kambriske sandsteiner med ca. seks prosent porøsitet.
LOTOS var allerede i 2008 med på den første TFO-runden. Selskapet ble kvalifisert som operatør året etter (GEO 03/2014; «Vil være med»), og i 2012 boret LOTOS sin første egenopererte letebrønn.
– Status i dag er at vi har 20 lisenser og 1 operatørskap. Flere av lisensene kjøpte vi av Centrica etter at de bestemte seg for å redusere eksponeringen i Heimdal-området.
– Dertil produserer vi 20 000 fat per dag fra 7 felt, fortalte letedirektøren.
Sørensen trakk frem 3 punkter som essensielle i selskapets letestrategi: 1) Bygge en portefølje av lete- og utviklingsprosjekter, samt sørge for voksende produksjon fra et økende antall felt, 2) Definere kjerneområder som kan gi rask produksjon, og 3) Søke partnerskap med selskaper som har de samme ambisjonene som dem.
– Vi er «on track» på alle punktene, slo han fornøyd fast.
En viktig del av letestrategien er altså å satse på nærfeltleting. Han tror det kan være mange «strandete» funn av god størrelse, og mener at de modne områdene har et oppsidepotensial det er verdt å undersøke nærmere.
Ett av disse kjerneområdene er Heimdal-området der LOTOS altså bygger videre på porteføljen som ble kjøpt fra Centrica. Sørensen liker området godt, fordi det påviselig er dannet hydrokarboner, og fordi det er reservoar i flere stratigrafiske nivåer.
– Vi har allerede vært med på 2 funn, Trell og Langfjellet, som begge høyst sannsynlig er kommersielle, og vi har således 100 prosent suksess i det som nå er et kjerneområde for oss.
Langfjellet er i ferd med å bli avgrenset. Operatøren AkerBP borer nå det tredje sidesteget på den første letebrønnen på prospektet.
– I tillegg deltar vi i flere funn, og mange av disse er nærmest klare for utbygging, sa Sørensen.
Han la til at LOTOS har definert mange prospekter i Heimdal-området som kan komme til å bli boret i de nærmeste årene.
LOTOS har kommet for å bli. Det må vi tro etter at polakkene kjøpte en betydelig eierandel (15 prosent) i Sleipner-feltet fra ExxonMobil. Over natten økte reservene med 20 millioner fat o.e. og de betingede ressursen med 17 millioner fat o.e.
– Motivasjonen for å kjøpe en andel i Sleipner var behovet for kontantstrøm, stabil produksjon langt inn i fremtiden og – ikke minst – tilgang til reservoarer for lagring av CO2.
Geologen minnet om at kull er svært viktig for Polen, like viktig som oljen er for Norge, og derfor kan det være strategisk lurt å ha tilgang til lagerplass for klimagass generert ved de polske kullkraftverkene.
Steinar Sørensen oppsummerte med å fortelle at LOTOS har bygd en portefølje av lisenser som omfatter leting, utvikling og produksjon som et resultat av både organisk og uorganisk vekst.
