Verken Barentshavet eller Norskehavet hører hjemme i Ithaca Petroleum Norges portefølje. I begge disse områdene er det for langt frem til produksjon. Det er Nordsjøen som teller for det canadiske/britiske selskapet som kom inn på norsk sokkel i fjor.
– Først og fremst vil vi være der vi vet det er generert olje. Vi ønsker ikke å ta risiko knyttet til kilde og migrasjon. Vi ønsker å holde på midt i kjøkkenet.
Letesjef Bjørn Martinsen i Ithaca forteller om en krystallklar strategi for hvordan selskapet skal bygge reserver de neste fem årene.
– Vi har ikke risikoaversjon, men med våre ressurser må vi lete der vi vet det er funnet olje, presiserer den erfarne geologen.
Bjørn Martinsen har bakgrunn fra Superior, Norsk Hydro, Amerada Hess, Aker Exploration og Det norske. Sent i fjor tok han et nytt steg. Inn i det litt mer ukjente. Stillingen som letesjef i Ithaca fristet.
– Som mange andre geologer har jeg vel hatt en drøm om å starte et eget oljeselskap. I min alder er nok dette det nærmeste jeg kommer, smiler han beskjedent.
Han har gitt seg selv fem år på å bevise at strategien selskapet har valgt er riktig. I løpet av denne tiden må den lille staben på drøyt ti geologer og geofysikere skape synlige verdier for eierne.
Canadisk initiativ
Det var ikke mange som hadde hørt om Ithaca Energy da selskapet i fjor kjøpte Valiant Petroleum (tidligere Sagex). Valiant hadde lisenser både på norsk og britisk sektor. Motivasjonen for oppkjøpet var imidlertid produksjonen på britisk sokkel. Med på kjøpet fikk Ithaca en leteportefølje i Norge.
– Ithaca produserer nå 12-13.000 fat per dag fra 8 felt, og når Stella-området i Sentralgrabenen kommer i produksjon om et drøyt år, vil den øke til 25.000 fat per dag.
– Dette er produksjon som har blitt kjøpt. Selskapet leter ikke. Ithacas strategi har vært å kjøpe seg inn i funn og felt og utvikle disse.
En stor stab i Aberdeen borer produksjonsbrønner og optimaliserer produksjonen fra feltene på andre siden av grenselinjen mot UK. Men nå er det altså kommet til en liten stab i Oslo som skal finne olje. Enten gjennom lisenser tildelt i de årlige TFO-rundene, eller gjennom farm-ins, og kanskje helst det siste.
En av de første oppgavene Martinsen og staben måtte bryne seg på var å rydde opp i den porteføljen selskapet hadde arvet. Tre lisenser i Barentshavet og tre i Norskehavet måtte ut. Arealene nord for 62 grader nord var ikke interessante for Ithaca. De fire lisensene i Nordsjøen er derimot beholdt.
– To av lisensene i Barentshavet er byttet ut med én i Nordsjøen (PL507 i Stordabassenget), og 31/10-1 (Lupus) skal bores i sommer.
Ithaca har også rukket å «farme inn» i en lisens rett før den første brønnen ble boret. Med stor suksess. Martinsen og staben kan nemlig glede seg over at det ble gjort et lite funn av olje i Heimdalformasjonen med brønn 25/5-9 (Trell, ca. ti km øst for Heimdal-feltet), der Total er operatør.
– Oljedirektoratet anslår at det kan være drøyt tolv millioner fat oljeekvivalenter å utvinne, men vi har grunn til å tro at det kan være mer. Derfor følger vi nøye opp Total sine vurderinger av funnet.
I TFO 2013 ble Ithaca tildelt to nye lisenser (PL 724 og 725) med en minimum arbeidsforpliktelse om å reprosessere 3D-seismikk. Begge ligger på Mandalshøgda lengst sør på norsk sokkel, i Sentralgrabenen.
– Jeg har tro på området rundt Mandalshøgda. Den har likheter med Utsirahøyden med Johan Sverdrup-funnet. På nedsiden ligger det også her et basseng som kan ha dannet flere milliarder fat olje. Men foreløpig har det ikke blitt gjort noen funn.
Martinsen forteller at området omkring Mandalshøgda har vært glemt i mange år. Ikke siden 2008 har det blitt boret en brønn på vestsiden av høyden (2/9-4), og dette er den eneste de siste 15 årene. Riktig nok er det ganske nylig boret 2-3 brønner på østsiden, men disse er boret på andre letemodeller enn det som kan linkes til høyden.
Han mener tiden er inne for å se på området på nytt. I lys av nye ideer, og ikke minst på grunn av nye og bedre data.
Letesuksess gir størst verdiskaping
– Vi mener det fortsatt finnes mye olje i Nordsjøen, og vi skal være med og finne noe av den, men vi skal gjøre det på vår måte, sier Martinsen.
– Med «vår måte» mener jeg at vi skal jobbe litt motstrøms. Vi skal satse i modne områder, være aggressive, ta risiko og skaffe oss areal gjennom en kombinasjon av å gjøre «dealer» og søke i TFO. Ikke minst vil vi sørge for at forretningsutvikling og leting skjer parallelt. De er én og samme sak. Mange selskaper skiller disse to oppgavene.
I skrivebordsskuffen har letesjefen en liste over 15 lisenser han vil inn i. Lisenser han har klokkertro på. Listen er et resultat av mer enn 30 års erfaring fra norsk sokkel.
– Det betyr at vi må være proaktive.
Han får god støtte fra eierne. De har skjønt at det er billig å lete i Norge (skatterefusjonsordningen), og de vet også at potensialet for verdiskaping er suverent størst hvis man starter med leting. Med inntekter fra produksjon i UK vil det også være grunnlag for gode letebudsjetter.
– Planen er å sikre en portefølje slik at det kan bores 3-4 brønner hvert år. Dette blir en morsom reise for hele staben, proklamerer Bjørn Martinsen.
Ithaca Energy
Ithaca Energy har canadisk opprinnelse og er notert på børsen både i Toronto og London (IAE). Selskapet har imidlertid ingen operasjoner i Canada. Inntil oppkjøpet av Valiant Petroleum, var kontoret i Aberdeen det eneste. Selskapet har produksjon fra 8 felt i britisk sektor, og neste år vil enda et feltområde bli satt i produksjon (Stella). På norsk sokkel sitter Ithaca for øyeblikket på 10 lisenser og ett lite funn (Trell).