Statsråd Torbjørn Røe Isaksen forsikrer at utslipp av gruveavfall i Repparfjorden ikke skal føre til nevneverdig skade. Dersom forurensningen sprer seg utenfor deponiområdet, eller på annen måte påvirker fjordmiljøet negativt, skal utslippene stanses. I utgangspunktet er det betryggende.
Norges Fiskarlag håper statsråd Torbjørn Røe Isaksen har rett i at utslipp av to millioner tonn gruveavfall per år (som også inneholder betydelige mengder tungmetaller og prosesskjemikalier) ikke vil spre seg eller føre til nevneverdig skade på fiskebestander, sjømattrygghet eller fjordmiljø.
Faglig uenighet
Vi konstaterer imidlertid at det fortsatt er stor faglig uenighet om dette. Blant annet har Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet vist til at de planlagte utslippene langt fra vil være uproblematiske.
Fiskernes erfaringer
Fiskerne har heller ikke gode erfaringer med utslipp av gruveavfall. Da Titania i Rogaland brukte Dyngadjupet som dumpeområde spredte avfallsmassene seg helt til gyteområdene for sild på Siragrunnen. Samtidig ble rekefiskeriene i et stort område ødelagt.
Da Sydvaranger Gruve i Finnmark begynte å slippe ut gruveavfall i Bøkfjorden igjen i 2009, spredte slammet seg helt ut til Reinøya, 6-7 kilometer utenfor utslippspunktet. Det skjedde til tross for at avfallsmassene ble luftet, blandet med saltvann og tilsatt store mengder fellingskjemikalier.
Dialogen som tok slutt
For å oppnå en best mulig sameksistens mellom norsk sjømatnæring og gruveindustri, bidro Fiskarlaget til dialog om miljøovervåking og såkalte «akseptkriterier» for utslipp av gruveavfall og kjemikalier. Blant annet diskuterte vi hvordan overvåkingsprogrammene kunne brukes til å begrense utslippene i sårbare perioder, for eksempel når det foregikk gyting av kysttorsk, vandring av laksefisk eller vertikal blanding av vannmassene.
Da Nærings- og fiskeridepartementet i 2014 anbefalte sjødeponi i Repparfjorden, ble det vist til nettopp denne dialogen. Nærmere bestemt slo departementet fast at hensynet til fiskeriene skulle ivaretas i arbeidet med beste praksis for etablering av sjødeponi, gjennom bruk av akseptkriterier.
Etter at departementet i 2014 anbefalte sjødeponi for gruveavfall i Repparfjorden stoppet imidlertid arbeidet med akseptkriterier og avbøtende tiltak helt opp. Dette ble ikke nevnt med et ord i utslippstillatelsen til Nussir ASA. Fiskeridirektoratet bad høsten 2017 nok en gang om avbøtende tiltak for å ivareta gyte- og oppvekstområder og fjordfiske, men dette ble heller ikke fulgt opp i driftskonsesjonen. Her la departementet kun vekt på avbøtende tiltak på landsiden. Etter vår oppfatning bør derfor utslippstillatelsen nå vurderes på nytt.
Hva hvis forurensningen allikevel gjør skade?
Sist det var utslipp av gruveavfall i Repparfjorden viste det seg å gå ut over fiskeri og fjordmiljø. Nå skal utslippene etter planen mangedobles. Etter vår oppfatning er det en klar risiko for at avfallsmassene vil spre seg ut over deponiområdet og føre til skade på fiskebestander og fjordmiljø.
Norges Fiskarlag er tilfreds med at næringsministeren slår så klart fast at det vil bli umiddelbar utslippsstopp når departementets forutsetninger blir brutt. Vi forventer derfor en grundig redegjørelse for hvordan et slikt beslutningsgrunnlag i praksis skal etableres, gjennom vilkår i utslippstillatelsen og forankring i overvåkingsprogram.
KJELL INGEBRIGTSEN, Norges Fiskarlag
Les også:
«Gruveavfall i Repparfjorden – Hva nå Isaksen«
