På høyfjellet på Nord-Vestlandet er det utallige spor etter et gammelt fjellfolk. De forteller oss kanskje at de første nordmennene var fjellfarende, og ikke sjøfarende, slik vi lenge har trodd.
Forfatter: Guest Author
Det lukter olje!
Svalbards sedimentære lagrekke inneholder en rekke organisk rike bergarter med gode kildebergartsegenskaper. De mange likhetene med Barentshavet viser at kunnskapen om dem er svært viktig i den videre utforskningen av det sørlige Barentshavet, men kanskje er den vel så betydningsfull når letingen etter olje og gass flytter seg videre nord- og østover.
De permiske bergartene på Svalbard er i all hovedsak av biologisk opprinnelse, og noen kiselholdige slamsteiner forteller om ganske spesielle forhold helt i slutten av perm.
Da siste istid sluttet, gikk det ikke lang tid før en mengde planter tok til å gjenerobre landet. De første som kom er de samme som i dag gleder oss med sine vakre farger når vi går tur i fjellet.
Røttene i dagens fjellkjede er restene etter to kontinenter som kolliderte i overgangen silur-devon for litt mer enn 400 millioner år siden. Den kaledonske fjellkjededannelsen la grunnlaget for det ville og karrige landskapet som preger vår natur og kultur.
Hvorfor har noen karbonater bedre porøsitet enn andre? Det er flere grunner til det, og noen av svarene kan vi finne ved å studere disse gåtefulle bergartene på Svalbard.
Gjennom drøyt 40 millioner år ble Oslofeltet oversvømt av utbrudd fra eksplosive vulkaner. Store mengder glohet magma fløt ut fra underjordiske magmakamre, mens aske og stein ble kastet ut i atmosfæren.
Det er ikke bare oljegelogene som bryr seg om å studere Svalbards tertiære lagrekke. Den er også interessant for klimatologer som har funnet indikasjoner på at en ekstrem varmeperiode i eocen varte betydelig lenger enn tidligere antatt.
Den norske bergverksdriften på 1900-tallet var i all hovedsak basert på uttak av svovelkis. Kisen ble brukt som råstoff i svovelproduksjon, men da råstoffet etter andre verdenskrig gradvis ble utkonkurrert av andre kilder, var det også begynnelsen på slutten for de mange norske metallgruvene.
Alt skulle være duket for at geologene inntok norske medier med bravur og fylte dem med innsiktsfulle meninger og artikler om alt fra olje, via klimaendringer til dannelsen av fjell. Men er det slik? Hvor mye preger egentlig norske geologer riksavisene? Svaret er nedslående: Vi er nesten usynlige.