Nordryggen ble altså svaret på Norsk Geologisk Forening og Den Norske Turistforenings spørsmål: Hva bør den norske fjellkjeden hete? Men vil Nordryggen trekke flere til fjells?
Forfatter: Guest Author
Jordas helt spesielle mangfold av mineraler har en klar sammenheng med den geologiske og biologiske utviklingen.
I forbindelse med navnsettingen av Norges fjellkjede, har GEO i flere av årets utgaver skrevet om hvordan mennesket tok naturgrunnlaget til fjells i bruk etter siste istid. I denne artikkelen skal vi se litt på hvordan teknologiske fremskritt har endret fjellet.
Et internasjonalt samarbeid resulterte tidlig på 1960-tallet i de aller første norske seismiske undersøkelsene utenfor de krystallinske fjæresteinene. Resultatene var oppsiktsvekkende.
Fjellet har alltid vært en ressurs, men bruken har endret seg kontinuerlig i forhold til behov som strekker seg fra nytteverdi til motetrend.
Kvarts – i sin enorme mangfoldighet – gir stadig grunn til undring, og de flotte krystallene kan ha «personlige særpreg», avhengig av hvor og hvordan de er dannet.
På høyfjellet på Nord-Vestlandet er det utallige spor etter et gammelt fjellfolk. De forteller oss kanskje at de første nordmennene var fjellfarende, og ikke sjøfarende, slik vi lenge har trodd.
Det lukter olje!
Svalbards sedimentære lagrekke inneholder en rekke organisk rike bergarter med gode kildebergartsegenskaper. De mange likhetene med Barentshavet viser at kunnskapen om dem er svært viktig i den videre utforskningen av det sørlige Barentshavet, men kanskje er den vel så betydningsfull når letingen etter olje og gass flytter seg videre nord- og østover.
De permiske bergartene på Svalbard er i all hovedsak av biologisk opprinnelse, og noen kiselholdige slamsteiner forteller om ganske spesielle forhold helt i slutten av perm.
Da siste istid sluttet, gikk det ikke lang tid før en mengde planter tok til å gjenerobre landet. De første som kom er de samme som i dag gleder oss med sine vakre farger når vi går tur i fjellet.