Da menneskene endelig begynte sitt nomadeliv langs norskekysten tidlig i holocen, var det allerede et mangfoldig matfat å forsyne seg av, spesielt i havet.
Forfatter: Halfdan Carstens
De kalde fjordene på Grønland med isbreer, isfjell og issørpe danner helt spesielle økosystemer med et yrende dyreliv. Her er forklaringen: Om vinteren er det bekmørkt…
Kunnskap om plantenes innvandring får vi gjennom palynologenes[1] og botanikernes grundige studier av pollen (blomsterstøv), frø og andre planterester (makrofossiler) avsatt i myrer og på bunnen…
Nederst ligger alltid de grå og «kjedelige» steinene. De geologiske og biologiske prosessene som foregår i løsmassene og berggrunnen har derfor vært helt avgjørende for å…
For å forstå grunnlaget for at sopper, lav, moser, urter, busker og etter hvert trær kunne slå rot, er det nødvendig å forstå hvordan stein og…
I en artikkel i «Naturen» gir Fridtjof Nansen sitt vitenskapelige rasjonale for å utforske Grønlands isøde. På slutten av 1800-tallet var det nemlig ikke gitt at…
Data fra analyser av iskjerner hentet opp fra grønlandsisen. Den aller første boringen gjennom grønlandsisen ble fullført i 1966 etter at boret nådde 1 390 meter.…
Pionerplanter er de første som etablerer seg i et nakent og næringsfattig postglasialt landskap. Deres oppgaver er å stabilisere underlaget, danne et lag med humus og sørge for et godt mikroklima. På det viset er det mulig for andre arter å følge etter.
Burde ikke reinen være Norges nasjonaldyr[1]? Jo da, mange mener det, men i 1977 ga Nitimen elgen denne hedersbetegnelsen. Flere andre dyr er også «utnevnt» til…
«… den virkelig store opplevelsen [i fjellet] er en reinrosehei». Det skriver professor Olav Gjærevoll (1916-1994) i boka Norges Planteliv (1990). Hans eufori skyldtes nok at…