Under Bergindustriens Høstmøte i Førde i september tegnet Lars Joakim Hanssen, fagsjef for politikk og samfunn i Norsk Industri, et bilde av en næring som har fått en helt ny rolle i den internasjonale debatten.
For få år siden var det grønne skiftet den dominerende begrunnelsen for satsing på kritiske mineraler.
Da regjeringen la frem Norges mineralstrategi i 2023, var ambisjonen en mineralnæring som er verdensledende på bærekraft og at Norge skal være en stabil leverandør av råvarer til det grønne skiftet.
Hanssen viste til at Sveriges nye mineralstrategi, som ble lagt frem tidligere i år, hadde en noe annen tone. Den handlet i større grad om sikkerhetspolitikk.
Skiftet illustrerer en bredere utvikling i Europa og Vesten som også omfatter energipolitikken. Der mineraler tidligere først og fremst ble omtalt som en forutsetning for det grønne skiftet, begrunnes satsingene nå i økende grad med beredskap, forsvarsevne og kontroll over strategiske verdikjeder.
Hanssen stilte spørsmål ved om Europa fullt ut har forstått alvoret i den nye situasjonen.
Ifølge fagsjefen har Kina gjennom flere tiår bygget opp en dominerende posisjon innen kritiske råvarer og prosessering. Utfordringen handler ikke bare om markedsdominans, men også om at landet har vist vilje til å bruke denne posisjonen som et geopolitisk virkemiddel.
Samtidig investerer USA tungt i nye mineralprosjekter og prosesseringskapasitet for å sikre egne verdikjeder, mens EU fortsatt arbeider med regelverk som Critical Raw Materials Act (CRMA).
– Kina og USA handler. Europa snakker.
Dersom Europa ikke lykkes med å styrke sin egen råvarebase, risikerer kontinentet å havne i en skvis der andre legger premissene for Europas økonomiske og industrielle utvikling, advarte Hanssen.
Norske prosjekter kan få nøkkelrolle
Hanssen mener Norge har et betydelig handlingsrom i den nye mineralpolitiske virkeligheten.
Under foredraget trakk han frem Fensfeltet, Nussir og Engebø som eksempler på prosjekter som kan bli viktige for Europas fremtidige råvareforsyning. Klarer Norge å få fart på slike prosjekter, kan de bli verdifulle forhandlingskort overfor Europa i en tid der tilgang på strategiske mineraler i økende grad er blitt et spørsmål om geopolitikk, beredskap og industriell konkurransekraft.
Veien fra ressurs til produksjon er imidlertid fortsatt lang.
Ved Fensfeltet er den geologiske usikkerheten i stor grad redusert, men prosjektet venter fortsatt på arealavklaringer gjennom den pågående statlige planprosessen. Regjeringen meldte nylig at reguleringsplanen kan være klar innen utgangen av 2027.
geo365.no: Et kappløp mot tiden
Ved Engebø har styreleder Kjell Roland advart om at lange konsesjonsprosesser, søksmål og regulatorisk usikkerhet gjør det stadig vanskeligere å utvikle nye gruveprosjekter i Norge.
geo365.no: Nær umulig å bygge gruve i Norge
Utfordringene er ikke unike for disse prosjektene. Kapital- og krafttilgang, arealbruk og forutsigbare rammevilkår trekkes ofte frem som avgjørende dersom Norge skal ta en større rolle i Europas fremtidige råvareforsyning.
Samtidig som Europa ønsker større kontroll over egne verdikjeder, mener Hanssen at rammevilkårene må bli bedre dersom nye mineralprosjekter faktisk skal realiseres.