Ferskvann under havet har inntil nylig blitt sett på som en kuriositet, og kartleggingen av det som kan vise seg å være verdens største grunnvannsforekomster har bare så vidt begynt. Nå begynner vi også å forstå det geologiske grunnlaget for hvordan disse reservoarene dannes
Miljø
Korallreva ved Mørekysten står i fare for bli utrydda. – Vi veit ikkje kor alvorlege konsekvensane kan bli, seier havforskar.
Professor Ole Humlum har engasjert seg i debatten om den påståtte sammenhengen mellom CO2 og de observerte klimaendringene. Basert på inngående studier våger han å tale den kompakte majoritet midt i mot og påstå at atmosfærisk CO2 ikke er en dominerende klimafaktor.
Norsk industri må nå gripe muligheten og satse på utvikling av kunnskap og teknologi som kan benyttes til lagring av CO2. Det er mye å hente for innovatører i oljebransjen som er villige til å satse på fremtidens løsninger. Og forskningsprogrammet CLIMIT er klar til å gi støtte.
Klimadebatten baserer seg på at den globale temperaturen har økt jevnt og trudd de siste drøyt 100 årene. Basert på allment tilgjengelig data som nylig er presentert på en uavhengig nettside blir det imidlertid påstått at både økningen og den absolutte temperaturen vi opplever er innenfor det som kan forventes fra naturens side.
”Longyearbyen CO2-lab” er på god vei. Tre år etter prosjektstart har det endelig lyktes å bore gjennom reservoaret, ta de nødvendige kjerneprøvene og starte med injeksjonstester.
På ny ligger innsjøen mellom havet og Brusand som en ørken i det som til nå er en av de verste tørkesomrene på Jæren. I landskapet bak går vanningsmaskinene døgnet rundt.
Jorden syder av varme og energi. Det er bare å forsyne seg. Det som trengs er litt teknologi og mye vilje.
Det vil være uetisk å ikke forske på olje og gass.
Bevegelser i undergrunnen river og sliter i Nordland. Nå er skoler og uthus utstyrt med jordskjelvmålere, slik at forskere kan se om aktiviteten kan avsløre olje- og gassreservoarer.