Close Menu
    Facebook LinkedIn
    Geo365
    Facebook LinkedIn
    BESTILL Login
    • Hjem
    • Anlegg og infrastruktur
    • Aktuelt
    • Bergindustri
    • Dyphavsmineraler
    • Miljø
    • Olje og gass
    • Geofunn
    Geo365
    Du er her:Home » Den juridiske sokkelen
    Dyphavsmineraler

    Den juridiske sokkelen

    Av Halfdan Carstensmai 22, 2017
    Del denne artikkelen Facebook Twitter LinkedIn Email
    Havrettskonvensjonen sier at kyststaten har rett til mineral-, olje- og gassforekomster på hele kontinentalsokkelen.
    Slik ser Norges nye yttergrenser ut i henhold til prinsippene i Havrettstraktaten av 1982. Det ekstra arealet utenfor 200-milsgrensen som har kommet til under forhandlingene er merket med et rutenett. Norges totale ”sokkelareal” er merket med en beige tone. Det går klart frem at Norge nå besitter rettigheter til en betydelig bit av Norskehavet, men også Grønlandshavet som ligger vest for midthavsryggene. En av årsakene til dette er at øya Jan Mayen ligger på et mikrokontinent og derfor har sin egen geologiske kontinentalsokkel med tilhørende juridisk avgrensning. Illustrasjon: Geocap
    Facebook Twitter LinkedIn Email

    Men i mange tilfeller vil rettighetene strekke seg lengre ut enn den egentlige kontinentalsokkelen fordi den juridiske definisjonen er forskjellig fra den geologiske.
    Etter ni års forhandlinger ble FNs Havrettskonvensjon vedtatt i 1982. Den trådte imidlertid ikke i kraft før i 1994. Da hadde 60 land ratifisert den. Norge ratifiserte avtalen to år senere etter et vedtak i Stortinget. I dag er avtalen ratifisert av 157 land. Flere land står imidlertid fortsatt utenfor.

    Regulerer rettigheter og grenser
    Havrettskonvensjonen regulerer det meste av aktiviteter og rettigheter til havs, herunder ferdsel, forskning, fiske og ikke minst utvinning av mineral-, olje- og gassforekomster. Dessuten ligger det under Havrettskonvensjonen å regulere grenselinjene i havene mellom kyststatene, og det er nettopp denne problematikken som Oljedirektoratet har hatt ansvaret for i de store havområdene utenfor Norge.

    De sentrale begrepene i denne sammenheng er for det første 200-milsgrensen, og for det andre den geologiske og juridiske definisjonen av kontinentalsokkelens yttergrense.
    I tråd med Havrettskonvensjonen har nesten alle kyststater innført en økonomisk sone som strekker seg 200 nautiske mil (ca. 370 km) ut fra grunnlinjen. (Grunnlinjen defineres som en linje mellom de ytterste skjærene langs kysten). Hvis avstanden til en annen stats økonomiske sone er kortere enn 200 mil, kreves bilaterale forhandlinger for å definere grenselinjen.
    Kriteriene for hvordan sokkelens yttergrense defineres ut over 200 mil er beskrevet i Havrettskonvensjonen. Vi snakker imidlertid om en juridisk kontinentalsokkel. Med Havrettskonvensjonens definisjon blir denne større enn den geologisk definerte kontinentalsokkelen, fordi den også omfatter en del av både kontinentalskråningen og kontinentalstigningen utenfor. Havrettskommisjonen opererer således med en juridisk definisjon av kontinentalsokkelen basert på geologiske prinsipper.

    Prinsippskisse for kontinental og osean skorpe med fordeling av sedimenter og den terminologi som benyttes langs kontinentalmarginene. Det er viktig å merke seg at det er forskjell på den vitenskapelige og den juridiske definisjonen av kontinentalsokkelen. Den juridiske definisjonen inkluderer både kontinentalstigningen og dyphavssletten.
    Den juridiske kontinentalsokkelen kan bestemmes med to forskjellige prinsipper. 1) 60 nautiske mil tilsvarende ca. 110 km utenfor foten av skråningen. Foten defineres ved en endring i gradienten i havdypet, og 2) Så langt ut at sedimenttykkelsen er større eller lik 1 % av avstanden til foten av skråningen.

    Komplisert i nord
    I Nordsjøen sør for 63°N grenser Norges økonomiske sone mot Sverige, Danmark, England og Færøyene. Dette bunner i at avstanden til midtlinjen mellom Norge og disse landene er mindre enn 200 nautiske mil. Grensene til disse landene ble fastlagt i 1962 og vedtatt av Stortinget i juni 1963.

    Norske havområder nord for 63°N grenser opp mot Island, Færøyene, Grønland og Russland. Grenselinjen mot Island og Færøyene (sør for Jan Mayen) er, i den grad islendingene og færingene får gjennomslag for sine territoriale krav i sine faglige diskusjoner med Havrettskommisjonen, allerede fastsatt gjennom bilaterale forhandlinger de senere årene. Grenselinjen mot Russland i Barentshavet er fortsatt uavklart fordi partene ikke er enige om hvilket delingsprinsipper som skal legges til grunn (”midtlinje” eller ”sektor”; Norge hevder ”midtlinje”).

    Det endelige ”Norgeskartet” (se kart side 22-23) viser at det bare er i et lite område av Norskehavet, vest for Mohnsryggen, at Norge grenser mot internasjonalt farvann. Noe av det åpne arealet vest for oss vil imidlertid kunne tilfalle Grønland når de får avklart sin yttergrense utenfor 200-milsgrensen. Nord for Svalbard og inn i Polhavet grenser Norge også mot internasjonalt farvann.

    Også her er yttergrensen basert på geologiske kriterier.

    Politikk og ressurser
    Som nevnt innfører Havrettskonvensjonen en ordning for hvordan ressursene på og under havbunnen verden over skal fordeles mellom kyststatene og det internasjonale samfunnet, og hvordan disse skal forvaltes. Det har derfor vært påtrengende viktig for nasjonen Norge å kartlegge de geologiske strukturene som bestemmer sokkelens yttergrense i henhold til Havrettskonvensjonen.
    Havrettskoonvensjonen setter som krav at en kyststat må ha kartlagt sokkelens grenser og fremlagt disse for FN innen ti år etter at staten ratifiserte den. Norge hadde derfor frist til 2006 med å foreta dette vitenskapelige arbeidet og foreslå en grense. Forslaget ble grundig dokumentert og har altså nå blitt vurdert av en egen FN-kommisjon bestående av geologer, geofysikere og hydrografer. Til sammen sitter det 21 stykker i «Commision on the Limits of  the Continental Shelf» (CLCS) fra de landene som hittil har ratifisert avtalen. Harald Brekke er norsk medlem av denne komiteen.

    RELATERTE SAKER

    Lokes stillehavslisenser på auksjon

    mai 6, 2025

    A blueprint for Norwegian sulfide exploration

    mai 2, 2025

    Om gull og sølv på havbunnen

    april 29, 2025
    KOMMENTER DENNE SAKEN

    Comments are closed.

    NYHETSBREV
    Abonner på vårt nyhetsbrev
    geo365.no: ledende leverandør av nyheter og kunnskap som vedrører geofaget og geofaglige problemstillinger relatert til norsk samfunnsliv og næringsliv.
    KONFERANSER

    Tre uker gjenstår
    May 09, 2025

    Tre uker gjenstår

    En underkommunisert faktor for CCS
    May 07, 2025

    En underkommunisert faktor for CCS

    Hva kan geologene lære av klimaendringene?
    May 06, 2025

    Hva kan geologene lære av klimaendringene?

    Oppnådde gjev status
    May 05, 2025

    Oppnådde gjev status

    Gull: Bleka gullgruve
    May 02, 2025

    Gull: Bleka gullgruve

    OLJEPRIS
    BCOUSD quotes by TradingView
    GULLPRIS
    GOLD quotes by TradingView
    KOBBERPRIS
    HG1! price by TradingView
    GeoPublishing AS

    GeoPublishing AS
    Trollkleiva 23
    N-1389 Heggedal

    Publisher & General Manager

    Ingvild Ryggen Carstens
    ingvild@geopublishing.no
    cell: +47 974 69 090

    Editor in Chief

    Ronny Setså
    ronny@geopublishing.no
    +47 901 08 659

    Media Guide

    Download Media Guide

    ABONNEMENT
    © 2025 GeoPublishing AS - All rights reserved.

    Trykk Enter for å søke. Trykk Esc for å avbryte.