Den en gang så «trauste» bergindustrien har de seneste årene – og spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina – fått oppmerksomhet fra øverste hold.
Det handler ikke lenger bare om det grønne skiftet – politiske ledere tar nå også inn over seg at mineralindustrien er en viktig leverandør av råmaterialer som er avgjørende for teknologi, energi og forsvar. Dessuten er sikker tilgang til mineraler og metaller, som samfunnet vårt er avhengig av, avgjørende for å redusere sårbarhet mot eksportrestriksjoner og brudd i forsyningskjedene.
Analysebyråer, politikere, medier og foredragsholdere har gjentatte ganger pekt på Kina som den dominerende leverandøren av en rekke kritiske mineraler, som ved flere anledninger innført eksportrestriksjoner.
Diagrammet under, hentet fra Det internasjonale energibyrået (IEA), understreker Kinas dominans.
USA, EU og Norge har tatt inn over seg at situasjonen er uholdbar: Om tilførselen av kritiske mineraler skulle stoppe, stopper også vestlig industri opp.
En ny mineralsatsning er i gang, men bildet må nyanseres. For det er ganske riktig at Kina nærmest har et monopol på en rekke metaller, men dette gjelder først og fremst prosessering.
Om vi ser på utvinning, altså gruvedrift, er situasjonen en annen: Kinas markedsandel i 2024 var eksempelvis 8 prosent for kobber, 22 prosent for litium, 3 prosent for nikkel og 3 prosent for kobolt.
Landet er dermed avhengig av import av mange mineraler, noe som speiler vestens sårbarhet for import av prosesserte produkter. Kina dominerer likevel utvinning av grafitt og REE, mens Indonesia og Den demokratiske republikken Kongo står for mye av den globale produksjonen av henholdsvis nikkel og kobolt.
Dette betyr at sårbarhet alene ikke rettferdiggjør nye gruver for alle typer mineraler. For noen, som kobber, er tilgangen mer diversifisert, og risikoen for forsyningsbrudd lavere. IEA varsler imidlertid et fremtidig underskudd på kobber, noe som helt klart er et solid argument for økt leting og utvikling av nye kobberforekomster, som Nussirprosjektet i Norge.
Samtidig kan det for andre mineraler være vel så kritisk å bygge kapasitet for prosessering, som for utvinning av malm. Ett eksempel er REE og en utvikling av Fensfeltet, Europas største dokumenterte forekomst. Her vil det ikke være nok å realisere en gruve – skal Fensfeltet bidra til å redusere avhengigheten av Kina, må det også bygges prosesseringskapasitet (noe som er påtenkt).
Norge er godt posisjonert til å støtte EUs mål om økt hjemlig prosessering. Med rikelig vannkraft og dype fjorder for utskipning har landet bygget en sterk metallurgisk industri. Wikipedia lister opp 23 smelteverk i Norge (per 2018).