Bergindustrien er god distriktspolitikk. Årsaken er enkel. I motsetning til et kontorbygg eller en fabrikk, kan ikke metallgruver eller pukkverk legges dit arbeidskraften eller markedet er størst – en forekomst må utvinnes der den befinner seg.
Dermed har mineralnæringen historisk vært en utpreget distriktsnæring. Rundt om i Norge har gruvedrift og mineralproduksjon dannet grunnlag for lokalsamfunn, arbeidsplasser og næringsutvikling, ofte i rollen som lokale hjørnesteinsbedrifter.
Et sentralt argument til fordel for utvikling av nye mineralprosjekter er derfor ikke bare verdiene som skapes i selve virksomheten, men ringvirkningene de er med på å skape i lokalsamfunnene rundt.
Gruver etterspør varer og tjenester fra et bredt spekter av leverandører, samtidig som arbeidsplassene bidrar til økt befolkningsgrunnlag, høyere kjøpekraft og økt etterspørsel etter lokale tjenester.
Spørsmålet er hvor store disse effektene faktisk er. Da Norge fikk sin første nye metallgruve i drift på flere tiår, oppsto også en sjelden mulighet til å undersøke hvilke ringvirkninger et moderne mineralprosjekt faktisk skaper for næringsliv og lokalsamfunn.
Det var bakgrunnen da rådgivningsselskapet BDO på oppdrag fra Sunnfjord Utvikling gjennomførte en nærings- og ringvirkningsanalyse av etableringen og den første driftsfasen ved Nordic Minings gruveprosjekt ved Engebøfjellet.
Resultatene fra analysen ble presentert under Bergindustriens Høstmøte i Førde tidligere denne måneden.
Milliarder i ringvirkninger
Analysen omfatter etableringsfasen fra 2021 til 2025, samt det første driftsåret i 2025.
Ifølge rapporten har Engebø Rutile and Garnet (ERG) hatt leverandørkjøp på over tre milliarder kroner i etableringsfasen. Samlet anslår BDO at etableringen har utløst om lag 1,8 milliarder kroner i indirekte verdiskaping i norsk næringsliv. Av dette tilfalt rundt 455 millioner kroner næringslivet i Sunnfjord kommune.
Mye av verdiskapingen har skjedd hos entreprenører, teknologileverandører og andre underleverandører innen bygg og anlegg, maskinindustri, elektro og tekniske tjenester.
Analysen viser også betydelige sysselsettingseffekter. I etableringsfasen anslås prosjektet å ha skapt rundt 1 400 indirekte årsverk.
I 2025 genererte hvert direkte årsverk ved gruva ytterligere 1,8 indirekte årsverk nasjonalt. Totalt tilsvarer dette 2,8 årsverk for hvert årsverk ved anlegget.
Samtidig peker rapporten på at ringvirkningene ikke bare kan måles i kroner og arbeidsplasser. Tilflytting, lærlingplasser, kompetanseutvikling og nye referanseprosjekter for lokale leverandører trekkes frem som viktige effekter av etableringen.
Flere lokale leverandører har gjennom prosjektet opparbeidet kompetanse, erfaring og referanser fra et stort og teknologisk avansert industriprosjekt. Ifølge analysen har dette styrket konkurransekraften til flere bedrifter og gjort dem bedre posisjonert for fremtidige oppdrag.
Dette trekkes også frem som en viktig årsak til de omfattende ringvirkningene. Ifølge analysen skyldes resultatene ikke bare prosjektets størrelse, men også bevisst bruk av lokale leverandører, tett samarbeid mellom selskap, kommune og næringsapparat, samt målrettet kompetansebygging.
En modell for nye prosjekter
Kan erfaringene fra Engebø brukes til å styrke ringvirkningene ved kommende mineralprosjekter?
Det er blant temaene Hub for Minerals arbeider med gjennom et leverandørutviklingsprogram som skal bygge videre på erfaringene fra Engebø. Målet er blant annet å utvikle beste praksis for innkjøps- og leverandørprosesser, styrke norske leverandørmiljøer og bidra til større lokale og regionale ringvirkninger når nye mineralprosjekter skal realiseres.
Hub for Minerals ble etablert for å bygge kompetanse, utvikle nye verdikjeder og bidra til bedre utnyttelse av restmineraler fra bergindustrien.
Ifølge Hub for Minerals pågår det allerede dialog om en mulig pilotstudie knyttet til et annet norsk gruveprosjekt.
Erfaringene fra Engebø er relevante langt utover Sunnfjord. I årene som kommer kan flere norske gruveprosjekter gå fra utvikling til drift, inkludert Nussir og Sydvaranger i Finnmark, Joma i Trøndelag og Fensfeltet i Telemark.
Under konferansen viste Nussir-sjef Øystein Rushfeldt til at den pågående gruveutbyggingen allerede har gitt positive utslag i lokalsamfunnet. Han viste blant annet til økt aktivitet i eiendomsmarkedet og høyere omsetning for lokale bedrifter, omtalt som «Nussir-effekten».
Også for Sydvaranger gruve og Joma trekkes potensialet for arbeidsplasser og lokal verdiskaping frem som viktige argumenter for prosjektene.
I Telemark er spørsmålet om lokale ringvirkninger særlig aktuelt. Nylig ble det kjent at Ulefos Jernværk, Norges eldste virksomhet, skal avvikles. Samtidig arbeider to selskaper for å realisere ny gruvedrift ved Fensfeltet.
Tilhengere av mineralprosjekter har lenge pekt på arbeidsplasser, leverandøroppdrag og lokal verdiskaping som viktige argumenter for gruvedrift. Ringvirkningsanalysen fra Engebø viser at slike effekter ikke bare er antakelser, men dokumenterbare resultater. Det gir både gruveselskaper og vertskommuner mer enn forventninger å vise til når nye prosjekter skal vurderes.