– Det vil ikke by på noe problem å lage et snitt gjennom denne odden.
Det tok ikke Per Bollingmo mange sekunder å trekke denne konklusjonen. Men så har han da også snart 50 års erfaring som ingeniørgeolog å vise til. Han har sett mye stein, i både inn- og utland, og gjort et utall vurderinger av fjells egnethet til å bygge i. Vi våger derfor ikke å kimse av dette utsagnet.
– Det naturlige vil være å først sage fjellet langs de to yttersidene av kuttet, for deretter sprenge vekk den mellomliggende steinen. Et alternativ til sprengning vil være å pigge, eller knuse steinen med en pigg påmontert en gravemaskin.
Dagens ekskursjon går til Sørbråten i Hole kommune. Vi har tatt turen ut til den berømte og beryktede odden der regjeringen har besluttet at det skal bygges et minnesmerke etter tragedien på Utøya den 22. juli 20122 (GEO 04/2016; «Stridens odde»).
Den svenske kunstneren Jonas Dalberg vant den internasjonale konkurransen med sin ide om å lage et kutt gjennom odden. Haken er bare den at mange geologer har stilt spørsmål ved om kunstprosjektet lar seg gjennomføre, og i så fall hvordan det til slutt blir seende ut.
Men Bollingmo er altså ikke i tvil om at prosjektet er gjennomførbart. Her er det bare å sage og deretter sprenge for å få det etterspurte kuttet i fjellet. Likevel gjenstår det å se hvordan de vertikale veggene og den innfelte terrassen blir seende ut.
Fjellet smuldrer opp
– Disse løse bitene viser hvor lett fjellet forvitrer.
Bollingmo legger fort merke til at fjellet har forvitret og lagt igjen en mengde små «flyndrestein». De vertikale snittene langs vestsiden av odden forteller også at fjellet forvitrer lett.
Forvitring er ikke noe ukjent begrep i norsk geologi preget av et klima med mye frysing og tining. Spesielt utsatt er porøse bergarter gjennomsatt av sprekker som lett infiltreres av vann.
– Vi kaller det dagfjellforvitring, og erfaringsmateriale samlet gjennom mange tiår viser at bergartene kan være forvitret tre til fire meter under overflaten.
I dette tilfellet vil det bety at den øverste delen av kuttet så vel som terrassen vil være åvirket av forvitring. Bollingmo påpeker også at forvitring er en rask geologisk prosess. Det betyr at vi ser resultatet av den etter bare noen få år.
-Vi må derfor forvente at de sagede flatene vil endre karakter etter kort tid. De vil rett og slett kunne smuldre opp. Tidens tann er ubønnhørlig.
Jonas Dalberg har visstnok foretatt geotekniske undersøkelser på odden, men disse er ikke gjort tilgjengelig for allmennheten. Derfor vet vi ikke presis hvor dypt forvitringen går.
Sprekkene gir utfall
Bollingmo er imidlertid like bekymret over de mange sprekkene han ser, og de vanskelighetene som de kan føre med seg.
– Her ser vi at en av sprekkeretningene er subparallell med retningen på kuttet, og ingeniørgeologer er godt kjent med at en liten vinkel mellom sageretningen og sprekkeretningen gjør at det ramler ut biter med stein
– Det eneste botemiddelet mot slike utfall vil være å sikre de vertikale veggene med et nett, men dette er en teknikk som benyttes i veiskjæringer for å sikre mot at nedfall kan skade folk eller utstyr. Her betyr det ikke så mye om stein faller ned i vannet.
Veifarende vil være kjent med slike nett fra veiskjæringer over hele landet, og de fleste vil nok enes om at slik sikring ikke vil gi et estetisk bidrag til kunstverket på Sørbråten.
– En annen mulighet for å beskytte mot nedfall vil være å dekke med betong. Men jeg antar at dette ikke er en løsning som dekker de estetiske kravene. Da er det lettere å tenke seg at veggene dekkes med plater av stein.
Med stor vinkel vil ikke sprekkene være noe problem. Den andre sprekkeretningen, som er omtrent 90 grader på kuttet, vil derfor ikke påvirke sluttresultatet.
Ingen plan flate
– Det vil ikke være noe teknisk problem å sage og sprenge dette kuttet. Det kan vi trygt slå fast. Men vi kan også konkludere med at de to flatene ikke vil bli glatte og fine slik tegningene i vinnerutkastet indikerer, slår Bollingmo fast.
– Det er altså to årsaker til dette. For det første er fjellet svært heterogent og forvitrer lett, det kommer til å smuldre opp, spesielt der det er lag med skifer og siltstein, og for det andre vil alle sprekkene som gjennomskjærer odden bidra til at biter løsner etter at de vertikale veggene er ferdigstilt.
Selv med sikring i form av nett vil det altså være nødvendig jevnlig opprydding for at flaten skal ta seg pent ut.
Ingeniørgeologen bekrefter således at minnesmerket på Sørbråten vil ta seg ganske annerledes ut enn det skissen i vinnerutkastet indikerte.
– Vi kan også trygt konstatere at det vil være helt umulig å risse alle navnene inn i fjellet slik planen er. Graveringen vil ikke vare, fremholder Per Bollingmo, ingeniørgeolog med bred erfaring med både veiskjæringer og tunneler i norske fjell.