Det var mange som refererte til CRMA under den innledende delen av NGU-dagen 2024.
CRMA, The Critical Raw Materials Act, er EUs lovforslag (ventet vedtatt snarlig) for økt grad av hjemlig leting, utvinning, prosessering og gjenvinning av kritiske råstoffer.
Målet er å redusere unionens avhengighet av import av mineraler fra, i mange tilfeller, et fåtall dominerende land som Kina, Den demokratiske republikken Kongo og Tyrkia. Økt produksjon av kritiske råmaterialer fra Norge, som er en del av EUs indre marked, er høyst velkomment.
geo365.no: EU skal bli mer selvforsynte
Ole Christian Selsås, direktør for Quartz and mining operations i Elkem, påpekte at selskapet er en betydelig leverandør av silisium til EU, og at dette utgjør ett av EUs 34 definerte kritiske råmaterialer.
Silisium inngår blant annet i produksjonen av solceller, vindturbiner, forbrukerelektronikk og infrastruktur, og Norge leverer nesten 40 prosent av EUs import. Elkem står for rundt 30 prosent.
– Men også flere av de øvrige råmaterialene finnes i Norge, og norsk mineralnæring og prosessindustri anses som kritisk viktige for at EU skal nå sine mål om økt selvforsyning. Følgelig er det viktig at vi som industri gis tilgang til mineralressursene for å kunne utvikle dem.
To utfordringer
Selsaas trakk frem to utfordringer som kan hindre norsk mineral- og prosessindustri i å levere i henhold til både EUs mål og den norske regjeringens ambisjoner som er nedfelt i mineralstrategien fra 2023.
– Norge må fortsette å være konkurransedyktig. Arbeidskraft er dyrt i landet vårt, men vi har hatt tilgang på rimelig kraft. Elektrisitet utgjør en tredjedel av Elkems kostnader, og for å opprettholde markedsposisjonen vår, må vi fortsette å ha god tilgang på kraft.
Selsås bemerket også den økende konkurransen fra andre deler av verden vedrørende utvinning og prosessering av kritiske råmaterialer. Flere land, samt EU, har gjennom ulike politiske og økonomiske pakker lagt til rette for mer «grønn industri», og direktøren listet opp blant annet USAs Inflation Reduction Act, EUs Green Deal, Fit for 55 og RePOWER EU, og tilsvarende ordninger i blant annet Kina, India og Japan.
– Norges verktøykasse er liten sammenliknet med disse.
Krever handling
Også Alf Reistad, daglig leder i Rare Earths Norway (REN), uttalte i en panelsamtale under samme arrangement at han savnet insentivene fra regjeringen.
– Vi ønsker å bidra til at regjeringen lykkes med sin mineralstrategi, at Nome kommune kan utvikle en grønn industripark, og at EU når sitt ambisiøse mål om mer egenproduksjon. Det vi mangler, er at regjeringen går fra ord til handling. Så langt er mineralstrategien en ambisjon som vi ikke ser noe til i virkemiddelapparatet.
Leteselskapet REN ønsker å utvinne sjeldne jordartsmetaller (REE) ved Fensfeltet i Telemark. REE troner høyest på listen over EUs kritiske råmaterialer, og selskapets arbeid er støttet av EU gjennom ERMA – European Raw Materials Alliance og EIT RawMaterials – European Institute of Innovation and Technology Raw Materials.
Også mineralstrategien nevner Fensfeltet ved flere anledninger og gjenspeiler regjeringens støtte for utvikling av prosjektet. Men ordene er ikke nok. REN har gjentatte ganger uttalt at de er avhengig av økonomisk risikoavlastning for videre utvikling, blant annet til byggingen av den planlagte pilotfabrikken.
Overveldende lokal støtte for «usynlig gruve»
Stikkordet for NGU-dagen var bærekraft, og både Reistad og hans kollega i REN, geolog Trond Watne, kunne bekrefte at de tar dette på alvor.
– Det er fullt mulig å få til bærekraftig drift. Vi planlegger underjordisk, helelektrisk gruvedrift med tilbakefylling av masser for maksimal utnyttelse av ressursene, i kombinasjon med en komplett og kompakt verdikjede der malmen prosesseres lokalt og sendes til Herøya i Porsgrunn for separering og produksjon av permanentmagneter, oppsummerte Reistad.
– Konseptet er «Invisible Mining». Vi skal minimere fotavtrykket på landoverflaten og malmen skal transporteres gjennom underjordiske ganger til et anlegg flere kilometer unna forekomsten. Gjennom tre pågående forskningsprosjekter utvikler vi konsepter for bærekraftig og optimal utvinning og prosessering av ressursen, forklarte Watne.
geo365.no: Tar sikte på grønn gruvedrift
Sentralt i begrepet bærekraft ligger sosial aksept, og her står REN i en særstilling. Watne viste til en spørreundersøkelse gjennomført av lokalavisa Kanalen i 2023 som viste at hele 80 prosent av innbyggerne i kommunen var positive til gruvedrift ved Fensfeltet. Kun 3 (!) prosent var imot. Reistad har tidligere uttalt at de har oppnådd denne oppslutningen gjennom god dialog og en aktiv vertskommune.
Etterlyser «fast track»-løsning
Som Reistad, savnet også Selsås at regjeringen går fra ord til handling vedrørende den ambisiøse mineralstrategien.
– Men vi har alle forutsetninger for å lykkes i Norge, og kan i større utstrekning enn i dag bli en synlig mineralaktør. Vi må utvikle virkemiddelapparatet og stimulere til ny drift. Det er fortsatt en utfordring at det kan ta 10-20 år å utvikle et mineralprosjekt i Norge, og jeg etterlyser implementeringen av regjeringens forslag om «fast track»-løsning for raskere saksbehandling, sa Ole Christian Selsås.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) ble opprettet ved kongelig resolusjon den 6. februar 1858 og markeres årlig med NGU-dagen. I år fylte NGU 166 år.