– Victor Moritz Goldschmidt var en av Norges mest betydningsfulle forskere som på avgjørende vis bidro til å etablere den moderne geokjemien og den moderne krystallkjemien. At han ikke fikk Nobelprisen i kjemi, skyldes mer den svenske komiteens fagpolitikk og mangel på innsikt.
– Da Odd Hassel fikk prisen, hevdet han at han selv bare var en begavet forsker, mens Goldschmidt, som ble nominert to ganger, var et sant geni, sa Robert Marc Friedman, professor emeritus og vitenskapshistoriker ved Universitetet i Oslo.
21. oktober inviterte Naturhistorisk museum i Oslo til et fulldagsseminar om Victor Goldschmidt og hans virke og innsats for vitenskapen og samfunnet.
Foranledningen var avdukingen av portrettet av Goldschmidt, tegnet av Asta Nørregaard i 1903, som har blitt donert til museet av etterkommerne av Goldschmidts husholderske.
Friedman, som i de senere år har forsket på Goldschmidt, ga de fremmøtte en grundig beretning om hans liv. Han tok ikke minst for seg Victor Goldschmidts mange utrettelser i løpet av et relativt kort liv.
– Goldschmidts innsats innen flere deler av vitenskapen hadde et underliggende mål om å forstå lovmessigheten bak fordelingen av grunnstoffer i mineraler, i jordskorpen, og i universet, bemerket Friedman.
Goldschmidt ble født i Zürich i Sveits i 1888, og flyttet til Oslo med familien i 1901 da han var 13 år gammel. Faren, Heinrich Jacob Goldschmidt, var professor i kjemi i Zürich og fikk tilbud om et professorat ved Universitetet i Christiania. Han var venn og kollega av professor Waldemar C. Brøgger.
Da Victor Goldschmidt hadde tatt artium og begynt på sin første forskningsoppgave i 1904, fikk han plass i laboratoriet hos Brøgger. Dette var starten på livslangt vennskap mellom Goldschmidt og Brøgger, men også på en vitenskapelig karriere. I 1906 kom Goldschmidts første publikasjon: Die Pyrolumineszenz des Quartzes. Da var han 18 år gammel.
Flere viktige verk fulgte i påfølgende år, inkludert hans doktorgradsavhandling Die kontaktmetamorphose im Kristianiagebiet som er en mineralogisk beskrivelse av kontaktsonen mellom permiske intrusiver og paleozoiske sedimenter i Oslofeltet. Storverket Geochemische Verteilungsgesetze der Elemente i ni bind var med på å grunnlegge den moderne geokjemi.
Goldschmidt ble utnevnt til professor da han var 26 år.
Bidro til norsk mineralindustri
Under den første verdenskrigen ble tilgangen til en rekke råstoffer til industri og gjødselproduksjon knapp. Goldschmidt, som var opptatt av at vitenskap skulle være nyttig, var med på å etablere og lede Statens råstofflaboratorium. Laboratoriet hadde som mandat å identifisere nye mineralforekomster i Norge og undersøke hvordan de kunne brukes for økt selvforsyning av råstoffer.
Goldschmidt tok flere patenter på bruk av mineraler i industrielle prosesser i årene som fulgte. Det mest kjente er kanskje bruken av olivin som foring (ildfast materiale) i jernfremstilling.
Da Goldschmidt forsøkte å smelte olivin, så han at mineralet hadde et veldig høyt smeltepunkt. Dermed kunne det nyttiggjøres som ildfast stein i stedet for kvarts, som ga store problemer med silikose hos støperiarbeiderne. Olivin hadde også andre fordeler som lavere varmeledning og jevn termisk ekspansjon.
De første industrielle forsøkene var imidlertid ikke vellykket, og det skulle først bli etter Goldschmidts død at den norske industrien rundt olivin tok til for fullt. I dag er Norge blant de største produsentene av olivin i verden.
Goldschmidt arbeidet også med råstoffer til gjødselproduksjon. Økt selvforsyning av gjødselråstoffer var høyt prioritert da Statens råstoffkomité og -laboratorium ble opprettet. Kun i løpet av måneder ble de første nye forekomstene av fosfatrik malm satt i drift. Goldschmidt drev også kartlegging ved Fensfeltet sammen med Brøgger, der de magmatiske bergartene var rike på fosfatmineralet apatitt.
Goldschmidts teori om at tunge metaller kan anrikes av planter i humuslaget i jorda – anrikningsprinsippet – har i dag bred anvendelse innen mineralleting. Geokjemisk prøvetaking av jord kan gi indikasjoner om nærliggende mineralforekomster i undergrunnen.
Professoren jobbet også med kartlegging av anortosittforekomstene på Vestlandet der tanken var at disse ressursene kunne erstatte bauxitt i produksjonen av aluminium. Dette er forskning som fortsatt pågår i dag.
Victor Goldschmidt var jøde, og det var hans kunnskap om gjødselproduksjon som sørget for at han to ganger under den andre verdenskrig ble sluppet fri etter å ha blitt arrestert.
Krig og konflikter
I mellomkrigsårene (1929 – 1935) hadde han et professorat i Göttingen, der han jobbet med en systematisk kartlegging av elementene i naturen. To år etter at Hitler kom til makten i 1933, så han seg nødt til å flykte landet, og han flyttet tilbake til Oslo som professor i mineralogi og geologi ved universitetet.
Under andre verdenskrig ble han som nevnt arrestert ved et par anledninger, før han til slutt ble fraktet til Sverige av hjemmefronten. I Sverige fikk Goldschmidt tilbud om et professorat, men han ville bidra til kampen mot nazismen på de alliertes side. Han ble hentet av britene i et eget fly og fløyet til Skottland i mars 1943.
Victor Moritz Goldschmidt var sterkt preget av flere sykdommer etter krigen, og døde den 20. mars 1947. Da hadde han allerede fått laget sin egen urne – av olivin. Etter hans død ble verket Geochemistry ferdigstilt takket være tidligere kolleger.
I mellomkrigsårene og under andre verdenskrig ble Goldschmidt utsatt for antisemittisme. Friedman tok også for seg hvordan interne konflikter ved universitetet med «intoleranse, misunnelse og smålighet skadet karrieren hans og svertet hans minne».
At han ikke var utpreget sosial, og hadde en kompleks personlighet, kan også ha spilt inn vedrørende konfliktene ved universitetsmiljøet i Oslo, mente Friedman, som likevel påpekte at han tilsynelatende var bedre likt andre steder, som i Göttingen, i Storbritannia og ved råstofflaboratoriet.
Da ledelsen ved universitetet i 1986 ble spurt om de ville bekoste et gravsted for Goldschmidt som følge av en ny lov vedrørende gravlegging av urner, var svaret nei. Goldschmidts levninger havnet i en umerket grav.
Victor Goldschmidt har ikke fått mye anerkjennelse for sitt arbeid i Norge, men hans navn holdes høyere internasjonalt. For eksempel avholder European Association of Geochemistry og the Geochemical Society årlig en konferanse og deler ut en pris i hans navn, og i Göttingen er en gate og bygning oppkalt etter ham.
Her hjemme er seminaret om Victor Goldschmidt, og hans portrett som nå henger i Brøggers hus ved Naturhistorisk museum, et skritt i riktig retning. Det må også nevnes at Institutt for geofag ved UiO og Norges geologiske undersøkelse har opprettet et laboratorium i Goldschmidts navn.
Det var likevel stor enighet blant foredragsholderne om at mer burde gjøres for å hedre Victor Goldschmidt for den betydningen hans innsats har hatt for geokjemi som fagfelt og for den norske og internasjonale råvareforedlingsindustrien.
Arne Bjørlykke har skrevet utfyllende om Victor Goldschmidts liv og vitenskapelige bragder her:
geo365.no: Geokjemiens far