En ny marin industri i Norge kan bli en realitet. Tidlig i år publiserte Oljedirektoratet ressursvurderingen for mineraler på norsk sokkel, og i juni la Olje- og energidepartementet frem stortingsmeldingen vedrørende åpning for mineralvirksomhet på norsk sokkel.
Men er kunnskapen om ressursene og de potensielle miljøkonsekvensene ved fremtidig leting og utvinning tilstrekkelig? Er vi klare for å realisere en ny havbunnsmineralindustri?
Dette var temaet for en debatt under Arendalsuka tirsdag 15. august. På scenen stod seniorrådgiver i WWF Kaja Lønne Fjærtoft, stortingsrepresentant i Ap Sverre Myrli, stortingsrepresentant i MDG Rasmus Hansson, seniorgeolog i NGU/Mareano Terje Thorsnes, generalsekretær for Norsk Forum for Marine Mineraler Egil Tjåland og informasjonsleder i Fiskebåt – havfiskeflåtens organisasjon Odd Kristian Dahle.
Fjærtoft innledet ettermiddagsdiskusjonen med å si at åpning for mineralutvinning på norsk sokkel potensielt kan være det største miljøinngrepet Norge noen gang gjør, og uten å vite hva konsekvensene kan bli. Hun fikk støtte av Hansson, som spurte retorisk om vi i det hele tatt må gå til dyphavet for å skaffe ressursene vi trenger til det grønne skiftet. Han mente at vi heller bør satse mer på resirkulering.
– Vi er alle enige i at det skal bli et grønt skifte med mer resirkulering, men det grønne skiftet skal akselereres – det krever mer mineraler enn hva som kan resirkuleres, noe blant annet Det internasjonale energibyrået forteller oss, sa Tjåland.
Også Myrli var kjent med at metallbehovet er stort, og sa at det er alvorlig at Norge og Europa er veldig avhengige av Kina for flere av de essensielle metallene for det grønne og digitale skiftet.
– Vi må utvinne mer, dette er ikke tiden for å si nei til alt.
Deep Sea Minerals 2023
Demand for critical minerals is expected to be greater than the supply from the mining industry and recycling. Further, the value chains are highly geographically concentrated, making them vulnerable to political instability, geopolitical risks, natural disasters and possible export restrictions.
Bergen, December 5-7th 2023
Thorsnes mente at vi må ta oss tid til mye grundigere kartlegging av de dype havområdene før vi kan vurdere leting og utvinning, og at det bør være Mareano som gjør den jobben.
Dahle var enig i at det må brukes tid på å få mer kunnskap, og ikke risikere at en ny mineralnæring ødelegger for en gammel næring – fiskeri – som vi også skal leve av i fremtiden.
Tjåland fremholdt at en smartere måte å skaffe økt kunnskapsgrunnlag på, vil være nettopp å åpne for leting.
– Det er en gyllen mulighet om leteselskapene får krav om å gjøre miljøundersøkelser samtidig som de driver leting. Da får vi kartlagt de områdene vi trenger mer kunnskap om. Miljøundersøkelser i forbindelse med leting er til gagn for både miljø og fiskeri. Alternativt risikerer vi at områdene vil forbli ukjente i mange år fremover, sa han.
Det ble også diskutert lønnsomheten av den potensielle nye havbunnsmineralindustrien. Fjærtoft påpekte at vi har for dårlig kunnskap om ressursene, og at Oljedirektoratets ressursvurdering baserer seg på noen få punktprøver og mye ekstrapolering.
Thorsnes mente det vil være mer riktig å se til økt utvinning på land, der Norge har et stort potensial hva gjelder mineralforekomster. Også Hansson var mer positiv til mer gruvedrift på land, og viste til at MDG har en plan for utvikling av Fensfeltet.
– Jeg møter motstand mot gruvedrift overalt hvor jeg reiser. Det er enklest å si nei, men saken er at noen steder må vi utvinne mineraler. La oss derfor undersøke mulighetene, og se om det er drivverdige forekomster i dyphavet, sa Myrli.
– Vi vet egentlig ikke om dette kan bli lønnsomt, men Oljedirektoratet har jobbet over flere år med å kartlegge ressursene. Vi må ta de neste stegene for å finne ut mer. Vi må la selskapene få sjansen til å gjøre undersøkelser og finne ut om dette kan bli lønnsomt, sa Tjåland.
Han fremholdt også viktigheten av å gjøre Norge og Europa mindre sårbare med hensyn til geopolitisk risiko og påpekte at Kina og en rekke andre land som stiller langt lavere krav til HMS enn oss, er storleverandører av metallene vi omgir oss med i hverdagen.
– Norge har muligheten til å kontrollere verdistrømmen for mange metaller, og etter min mening vil ingen andre land kunne gjøre dette på en bedre måte enn oss. Vi må bare gi selskapene muligheten til å lete, sa Egil Tjåland.
Debatten ble livestreamet og kan sees på denne lenken.
3 kommentarer
Hvorfor skal Norge ødelegge det økologiske mangfold i sjøen , når tilsvarende ligger klare til og hente ut på Ulefoss
Fensfeltet http://www.Fensfeltet.no er sannynligvis verdens største forekomst av sjeldne jordmineraler REE , og der ønsker ALLE og reetablere gruve drift , og kan hente ut min 10 tonn i 50 år av REE som allerede er dokumenter , som er helt nødvendig for og redde klimaet. Vi i http://www.reexploration.no skal bidra med levering av REE og Thorium
Ulefossforekomsten er viktig, men samfunnet trenger flere metaller enn de som er på Ulefoss. Samfunnet på etablere en helhetlig mineralressursforvaltning der alle mulige kilder utredes og vurderes. Det inkluderer åpenbart også økt resirkulering og gjenvinning samt arbeid for redusert forbruk.
Vi vet for lite om både miljø og ressurs. Spørsmålene bør heller være hvordan vi best fremskaffer tilstrekkelig informasjon raskt. Først da kan vi ta en beslutning. Så må det klargjøres hva det faktisk betyr ‘å åpne for marin gruvedrift’.