Norge er ett av få land i verden med store områder med kvikkleire. De største forekomstene er på Østlandsområdet og i Trøndelag, men også i kystområder under marin grense, som angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid, er det områder med kvikkleire.
– Det bor over hundre tusen på kvikkleire i Norge. Det er ikke null risiko, det vet vi som ingeniører at ikke finnes, så vi må kunne håndtere den risikoen, og det er det vi skal snakke om nå, sa Lars Andresen, administrerende direktør i NGI, som en innledning til diskusjonen.
Et panel bestående av Jean-Sébastien L’Heureux fra NGI, Brigt Olav Samdal fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Odd-Arne Fauskerud fra Multiconsult, Ingrid Dahl Hovland fra Statens vegvesen og Anders Østensen, ordfører i Gjerdrum kommune, fikk i løpet av en time presentere fakta om kvikkleire, men også tanker og ideer om hvordan arbeidet med kvikkleire-problematikken kan gjøres i fremtiden.
Les på GEO365: Mangelfull registrering av kvikkleirerapporter
F.v. møteleder Øydis Castberg, NGI, Jean-Sébastien L’Heureux, NGI, Brigt Olav Samdal, NVE, Odd-Arne Fauskerud, Multiconsult, Ingrid Dahl Hovland, Statens vegvesen og Anders Østensen, Gjerdrum kommune.
Flere årsaker til skred
Jean-Sébastien L’Heureux, avdelingsleder geoteknikk og naturfare ved NGI, hadde tatt med en kvikkleireprøve og demonstrerte hvordan denne endret konsistens, fra fast masse til “suppe” straks man begynte å røre i den. Kvikkleireprøven var for øvrig hentet fra en byggeplass utenfor NGIs kontorer i Oslo, hvor det skal bygges parkeringsområde til Campus Ullevål. Ifølge L’Heureux kan typiske årsaker til kvikkleireskred være erosjon fra en elv, nedbør, jordskjelv og andre naturlige årsaker, men stadig flere skred skjer på grunn av menneskelige inngrep, som for eksempel store fyllinger, utgravninger og sprengning.
– Ofte kan det være en kombinasjon av naturlige og menneskelige faktorer som utløser skred, sier Jean-Sébastien L’Heureux.
Les mer på GEO365: Mange byggeplaner på kvikkleire
Ca 80 prosent kartlagt
Når det kommer til kartlegging av kvikkleireforekomster er det ifølge Brigt Olav Samdal, direktør skred og vassdrag hos NVE, flere parter som har dette ansvaret.
– Det er blant annet utbyggere som skal gjøre tiltak, kommuner som skal finne ut om det er trygg byggegrunn, og NVE gjør mye kartlegging for nettopp å bistå kommuner i dette arbeidet, sier Samdal. Han forteller at Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjør forarbeid med å kartlegge for eksempel løsmasser og marin grense.
– Dette danner et første kartgrunnlag for hvor forekomstene kan være, og så gjøres det ytterligere vurderinger ut ifra topografi, hvor det er bebyggelse og hvor er det størst risiko, og så går NVE inn i disse områdene og gjør nærmere undersøkelser for å få ut flere faresonekart, sier Samdal. Videre kan det gjøres ytterligere detaljkartlegging for vurdering av stabilitet.
– Det er fortsatt områder med kvikkleire i Norge som ikke er kartlagt, men vi vet mye om ca. 80 prosent av områder hvor vi tror vi har kvikkleire, sier Samdal.
Les på GEO365: Skal stabilisere kvikkleire med papiravfall
Gode retningslinjer
Odd Arne Fauskerud, fagdirektør geofag hos Multiconsult, fikk spørsmål om hva en utbygger eller kommune som skal bygge et bygg må gjøre før oppstart.
– Hvis du vet at du er i et område med kvikkleire, så har du et “godt” startpunkt, for det er de områdene som ikke er kartlagt som volder oss mest bekymring. Så må du kartlegge om tomten du skal bygge på kan bli påvirket av områdeskred, sier Fauskerud. Ifølge Fauskerud finnes det gode retningslinjer, et strengt regelverk og NVEs veiledninger for hvordan man trinnvis kan komme frem til hvilke tiltak som må gjøres for at tiltaket skal være trygt mot kvikkleireskred.
Økt kompetanse
Ifølge Anders Østensen, ordfører i Gjerdrum kommune, så har ikke de aller fleste kommunene god nok geoteknisk kompetanse, og er helt avhengig av å kjøpe denne tjenesten fra eksterne aktører.
– Vi håper at god kompetanse skal prioriteres og styrkes nasjonalt, slik at alle som trenger det får den kompetansen inn. Dette er viktig, sier Østensen.
Vegdirektør, Ingrid Dahl Hovland, støtter Østensen på området om at kompetansen må økes.
– Vi vil i all fremtid bygge på kvikkleire og vi har allerede veldig høy kompetanse på det området i Norge, men så ser vi at de siste 20 årene er det blitt lavere rekruttering til faget. Vi må få bygd den kompetansen opp igjen, sier Hovland.
Les mer på GEO365: Ny teknologi for stabilisering av kvikkleire
85 milliarder kroner
Det kom også frem at det er behov for å oppdatere gamle kart og oversikter av kvikkleire-områder, da menneskelige og naturlige påvirkninger kan endre disse områdene over tid.
– 85 prosent av alle store kvikkleireskred de siste 20 årene er utløst av menneskelig aktivitet, sier Jean-Sébastien L’Heureux. Årsaken er sammensatt, men ifølge L’Heureux kan det være at man har startet byggeprosessen for tidlig eller manglende grunnundersøkelser.
NVE la i våres frem et forskningsprosjekt, FOSS, hvor de så på utfordringer ved flom og skred, og hva det ville koste samfunnet å sikre oss mot dette.
– Med alle forbehold som ligger inne i metodikk og alt som er laget, så kommer vi ut med en sum på 85 milliarder kroner dersom vi skal sikre eksisterende bebyggelse opp mot dagens TEK17-krav, sier Brigt Olav Samdal. Han mener at forebygging er økonomisk gunstig og at vi som samfunn vil være tjent med å gjøre mer innenfor naturfare-sektoren.