Rapporten som ble sluppet tidligere i år gjentar et budskap som har vært kjent lenge. Skal Europa gjennomføre det grønne skiftet (The Green Deal) og bli klimanøytrale innen 2050, vil det kreve langt mer mineraler og metaller enn hva som brukes i dag.
For eksempel vil målet kreve 35 ganger mer litium og 7 til 26 ganger mer sjeldne jordartsmetaller enn hva Europa forbruker i dag.
Metallforbruk i 2050
Innen 2050 vil Europas planer for grønn energiteknologiproduksjon kreve (økning fra i dag i parentes):
4,5 millioner tonn kobber (33 prosent)
1,5 millioner tonn kobber (35 prosent)
800 000 tonn litium (3 500 prosent)
400 000 tonn nikkel (100 prosent)
300 000 tonn sink (10 – 15 prosent)
200 000 tonn silisium (45 prosent)
60 000 tonn kobolt (330 prosent)
3 000 tonn av de sjeldne jordmetallene neodym, dysprosium og praseodym (700 – 2 600 prosent)
For 150 år siden var Europa den største produsenten av mineraler. I dag produserer Europa kun noen få prosent av det som forbrukes. Det aller meste blir altså importert.
EU har de siste årene publisert rapporter som fremhever hvilke mineraler og metaller som er spesielt kritiske for unionen når det kommer til økonomisk viktighet og forsyningsrisiko.
Den siste rapporten, som ble publisert i 2020, definerte hele 30 kritiske materialer.
To trender er imidlertid med på å forsterke viktigheten for Europa av å sikre de kritiske råstoffene ytterligere. Den ene trenden er knyttet til forsyningsrisiko, konflikter og geopolitisk uro.
For eksempel har Europas import av råmaterialer fra Ukraina, Russland og Hviterussland falt kraftig siden russiske styrker gikk inn i Ukraina i februar i år.
Den andre trenden, som den nye rapporten er basert på, er det grønne skiftet og overgangen fra et fossilbasert samfunn til et samfunn drevet av fornybar energi der Europa også bygger egne verdikjeder for grønn teknologi.
Forfatterne bak rapporten skriver at Europa kan dekke 40 – 75 prosent av sitt behov for «grønne» metaller innen 2050 gjennom gjenvinning om de allerede nå gjennomfører investeringer og løser opp flaskehalser.
I tillegg må Europa «nå sitt potensial» når det gjelder gruveprosjekter (det må letes etter forekomster og kjente forekomster må bygges ut), prosesseringskapasiteten må opprettholdes og bygges ut, bærekraftig import fra pålitelige kilder må sikres, graden av gjenvinning må maksimeres, og teknologiske og adferdsmessige endringer må drives frem.
Norge kan bidra
EU har flere ganger gitt signaler om at de ser på Norge som en strategisk partner når det kommer til mineraler og metaller. Bare i 2022 har EU-representanter ved flere anledninger vært på besøk i Norge og sagt at norsk mineralproduksjon, både dagens og fremtidige prosjekter, er svært velkomment.
Geo365.no: Viser interesse for norsk forekomst
Geo365.no: Ber Norge om mineraler
Blant de kritiske råstoffene, der Norge i dag er produsent, sitter på forekomster eller mulige forekomster, finner vi grafitt, sjeldne jordartsmetaller, fosfat, scandium, kobolt, vanadium, titan, magnesium og silisium. I tillegg kan vi bidra med blant annet kobber og nikkel.
Usikkerhet rundt fremtidige norske gruver
Rapportforfatterne er imidlertid usikker på om vi vil se norsk produksjon av kobber de nærmeste årene («… not considered to materialize in a base case.»). Gruveselskapet Nussir står nærmest produksjon og har startet arbeidet med opparbeidelse av industritomten.
Tidligere i år ble det imidlertid klart at Statsforvalteren i Troms og Finnmark har opphevet Nussirs tillatelse til å starte anleggsarbeid i Repparfjorden. Det betyr nye utsettelser for den kommende kobbergruven.
Rapportforfatterne har samme syn på Fensfeltet, Europas kanskje største forekomst av sjeldne jordartsmetaller. Produksjon fra Fensfeltet er heller ikke inkludert i deres «base case».
Rapporten er utarbeidet av det belgiske universitetet KU Leuven på oppdrag av europeisk metallindustri (Eurometaux). Les hele rapporten her.
Dyphavsmineraler kan bidra
Den forrige regjeringen startet en åpningsprosess for utvinning av norske dyphavsmineraler. Vi har trolig ikke noduler i norske farvann, men det er derimot påvist forekomster av massive sulfider og skorper.
Oljedirektoratet er i full gang med å kartlegge norske marine mineralforekomster, og bistår også Olje- og Energidepartementet som utarbeider en konsekvensutredning. Konsekvensutredningen skal etter planen bli behandlet i andre kvartal neste år.
Les mer om temaet:
Norges viktigste bidrag til det grønne skiftet
Nødvendig for det grønne skiftet
Ønsker full norsk verdikjede for dyphavsmineraler
Rystad Energy utarbeidet på vegne av Norsk olje og gass en rapport som antyder at dyphavsmineraler kan bli Norges neste industrieventyr. Rapporten er imidlertid basert på tynt datagrunnlag. Vi vet så langt svært lite om ressursgrunnlaget langs midthavsryggen i Norskehavet.
NCS Exploration – Deep Sea Minerals
I oktober 2022 arrangerer GeoPublishing konferansen NCS Exploration – Deep Sea Minerals i Bergen.