Equinor har boret to avgrensningsbrønner i CO2-lagringsprosjektet Smeaheia øst for Troll. Ifølge Sokkeldirektoratet viser brønnene, boret i Gamma- og Alpha-strukturene, at reservoarbergartene egner seg godt for injeksjon og lagring av CO2.
Brønnene er de første som er boret i letetillatelse EXL002 (CCS-lisensen), og andre og tredje brønn på norsk sokkel som er boret for å undersøke muligheter for kommersiell CO2-lagring[i]. Den første ble boret av Northern Lights i 2020, og Equinor har dermed tatt del i samtlige.
Begge brønnene (32/7-1 i Gamma og 32/4-4 i Alpha) traff på reservoarbergarter med god til svært god kvalitet, samt tette takbergarter. Førstnevnte brønn påtraff 146 meter sandstein i Sognefjordformasjonen, 145 meter sandstein i Fensfjord- og Krossfjordformasjonene og 57 meter sandstein i Cook- og Johansenformasjonene. De to sistnevnte vil fungere som reservoar for Northern Lights-prosjektet.
Takbergarter, som skal hindre lekkasjer, ble påtruffet mellom og over disse formasjonene (Drake- og Draupneformasjonene). Begge brønnene ble avsluttet i Lundeformasjonen (øvre trias).
Troll gir mulige trykkutfordringer
Langvarig utvinning av olje og gass fra Troll-feltet har redusert trykket i nærliggende reservoarer, inkludert Smeaheia, på grunn av trykk-kommunikasjon. Ifølge Northern Lights’ konsekvensutredning fra 2019 vil videre gassproduksjon fra Troll fase 3, som forlenger feltets levetid til 2050, forsterke denne trykkreduksjonen.
Lavt trykk fører til at injisert CO2 får lavere tetthet og krever større lagringsvolum. Dette kan øke risikoen for migrasjon fra Alpha- til Beta-strukturen nær Øygarden-forkastningen, noe som kan utfordre sikker lagring.
I 2018 valgte Northern Lights Aurora fremfor Smeaheia blant annet på grunn av usikkerhet om lagringskapasitet under lave trykkforhold. Ifølge Sokkeldirektoratet bekrefter formasjonstrykkdata fra brønnene 32/7-1 og 32/4-4 noe redusert trykk i Cook- og Johansenformasjonene, med høyest trykkreduksjon i Sognefjordformasjonen.
Dataene fra de nye brønnene kan være på å redusere usikkerheten rundt lagringskapasitet og eventuell migrasjonsrisiko. Fire injeksjonstester i hver brønn ga imidlertid positive resultater, noe som indikerer at reservoarene fortsatt er egnet for CO2-injeksjon.
Fremgang til tross for kritikk
Equinor har mottatt kritikk for å redusere ambisjonene i seneste energiomstillingsplan, men nyheten fra Smeaheia viser at selskapet fortsetter å ha fremgang på CO2-håndteringsfronten. Beslutningen om å investere i fase 2 av Northern Lights, der Equinor er partner sammen med Shell og TotalEnergies, understreker dette ytterligere.
Equinor har tidligere uttalt at Smeaheia kan bli Norges største CO2-lageringsprosjekt, med årlige injeksjonsrater på opptil 20 millioner tonn CO2 (fase 2). Til sammenlikning vil Northern Lights lagre 5 millioner tonn CO2 per år i fase 2. Norges klimagassutslipp var i 2023 46,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Arbeidet med å modne frem Smeaheia understreker en trend innen CCS – prosjektene vokser i størrelse. For noen år siden omfattet et gjennomsnittlig CCS-prosjekt 1 million tonn per år, mens det nå gjerne planlegges for 5. Samtidig finnes det flere prosjekter på tegnebrettet som omfatter flere titalls millioner tonn CO2 per år, inkludert Smeaheia og de britiske prosjektene Teesside og Northern Endurance.
Equinor har ambisjoner om å transportere og lagre 30 – 50 millioner tonn CO2 per år innen 2035.
Smeaheia står frem som et avgjørende prosjekt for å nå denne målsetningen. Sokkeldirektoratet opplyser at dataene fra brønnene nå skal analyseres nærmere. Resultatene blir en del av grunnlaget for en fremtidig investeringsbeslutning.
[i] Equinor boret en brønn i 2019 (32/4-3 S) som hadde som delmål å undersøke om området var egnet for CO2-lagring.