Istidens Europa var dominert av et kaldt, tørt og åpent landskap. Den treløse steppen – gjerne kalt mammutsteppen (eller steppetundra) – var det største sammenhengende økosystemet i det kalde klimaet gjennom pleistocen. Mammutsteppen strakte seg fra Europa gjennom Sibir og helt til Alaska og Canada i Nord-Amerika. På tross av tørt klima og permafrost, var dette økosystemet dominert av næringsrik vegetasjon med mye gress. Det var derfor gode vilkår for store planteetere og rovdyr: for eksempel mammut, mastodont, ullhåret neshorn, irsk kjempehjort, kjempebever, bison, hest, rein og ulv. Mammutsteppen var rett og slett kjennetegnet av et yrende dyreliv vi knapt nok kjenner maken til i dag. Et datidens Serengeti[1].
Det tørre klimaet ga snøfattige vintre som gjorde det mulig for planteetere å finne føde gjennom hele året. Mammutsteppen forsvant da Istiden tok slutt. Noen få områder i Sibir, Mongolia og Nord-Amerika har imidlertid tørre, åpne landskaper som minner om Istidens stepper. Nord for mammutsteppen – nærmere iskanten – strakte det næringsfattige tundralandskapet seg. Preget av både kaldere og fuktigere forhold, var dyrelivet her derfor langt mer sparsommelig enn i områdene lenger sør.
[1] Serengeti (betyr «endeløse sletter») er et savanneområde i Øst-Afrika og kjennetegnes av et stort antall arter av pattedyr (70) og fugler (500) og enormt mange individer.
