Et mistenkelig oljeflak på 30 000 kvadratmeter ble oppdaget på satellittbilder i 2014, utenfor vestkysten av Prins Karls Forland (PKF) på Svalbard. Da flaket kunne observeres på havoverflaten i flere veker, måtte det være et naturlig og kontinuerlig oppkomme forskerne hadde funnet.
En gruppe ble dannet, ledet av professor Giuliana Panieri ved UiT Norges arktiske universitet. De har nå lagt fram en veldig interessant vitenskapelig artikkel om dette PKF-fenomenet i tidsskriftet Science of The Total Environment.
geo365.no har tidligere skrevet om denne, og flere andre naturlige lekkasjer av olje og gass i Barentshavet, se: På sporet av en ny kildebergart
Ved hjelp av moderne utstyr fant de fram til området på havbunnen der olje- og gassbobler kommer opp fra undergrunnen. Området ligger ca. 10 kilometer fra kysten, på 80 til 100 meters dyp. De naturlige markørene på havbunnen var såkalte bakteriematter, som er kjente for å legge seg som slør over sprekker i havbotnen der olje og gass kommer opp.
Forskerne tok prøver av både sedimenter, sjøvann, og av brune olje- og gassbobler. Kanskje det mest interessante resultatet var kilden til råoljen: Hvor kommer den fra? Og hvor lenge har lekkasjen vært aktiv?
Ukjent kilde, langvarig lekkasje
Etter å ha analysert oljen, fant forskerne ut at kilden var ukjent. Denne råoljen var paleogen alder eller yngre, altså yngre enn ca. 63 millioner år. I Barentshavet hadde de aldri sett liknende olje. Kanskje det var Kong Neptun som spilte dem et puss, da han holdt kilden skjult.
Ved å ta prøver av karbonatstein dannet av bakterier fra metan, fant de ut at lekkasjen startet for mellom 16 900 og 20 500 år siden. De har videre estimert hvor mye olje som kommer opp per år.
Selv om estimatet er lite eksakt, fant de ut at tallet er mellom 588 og 3 578 liter olje per dag. På 20 000 år blir den totale mengden med olje fra PKF-lekkasjen mellom 25 og 150 millioner fat olje!
Mer mat for fisken
Sedimentprøvene viste et totalt organisk karbon (TOC) -innhold seks gonger større en det som er vanlig i Arktis. De målte TOC på 6 prosent i sedimentene, der det til vanlig bare er 1 prosent TOC.
De endelige konklusjonene av forskningen deres var ganske tydelig på at arktiske, naturlige oljelekkasjer betyr ekstra mat for bakgrunnsfaunaen:
«Økosystem innen et hydrokarbon-oppkomme har en spesifikk fauna som representerer en matressurs for bakgrunnsfaunaen, inkludert potensielle dyr av økonomisk verdi (dvs. fisk).»
Og dessuten: «Slike lekkasjetilfeller er også ideelle for å finne ut mer om biologisk olje-degradering og for å identifisere potensielle bioteknologiske ressurser av økonomisk interesse.».
Dette betyr at PKF-lekkasjen kan brukes til bioprospektering, for eksempel til å finne nye medisinske stoff av økonomisk verdi.
Fiskerne kjenner til området
Ved å gå inn på nettstaden www.marinetraffic.com kan en lett finne ut om det er fiskebåter i nærheten av PKF-lekkasjen. I skrivende stund (18. januar 2024) ligger Kronprins Håkon (forskningsfartøy) litt lenger nord, mens tre russiske fiskebåter ligger rett vest for PKF-området.
Lekkasjen oppsummert
Råolje lekker ut av havbunnen vest for Svalbard, og vi vet at:
- Det er ukjente kildebergarter under havbunnen som er yngre enn 63 millioner år.
- Olje og gass, som er lette stoffer, stiger opp gjennom nord-sydgående sprekkesystemer.
- Disse hydrokarbonene går så videre, etter et lite opphold i sedimentene og forsyner dyr og bakterier med næring, opp gjennom sjøvannet til havoverflaten der de blir oppdaget som mistenkelig «oljeforurensning» av forskerne.
MARTIN HOVLAND
Professor emeritus UiB