I mai i fjor kunne lokalbefolkningen feire. Regjeringen hadde da satt av 150 millioner kroner i revidert statsbudsjett til å rydde opp 5 000 tonn med lavradioaktive masser fra Søve Gruver.
I september samme år ble det klart at Isachsen Anlegg AS fikk oppdraget.
25. januar i år meldte oppdragsgiver Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) at de har avsluttet prosessen etter at en av de andre tilbyderne til oppdraget fikk medhold i sin klage på tildelingen. NND vil dermed planlegge en ny anbudskonkurranse, og de radioaktive massene forblir liggende.
Det har blitt jobbet for å finne en løsning for å få fjernet massene i en årrekke.
Oppryddingsjobben går ut på å grave opp, transportere og deponere slaggavfallet fra Søve Gruver i Nome kommune.
Leverandøren som vinner anbudsrunden vil bli valgt ut fra et sett med kriterier, deriblant at den har nødvendig erfaring fra sammenliknbare oppdrag.
Uvisst hvor massene skal deponeres
Isachsen Anlegg AS sitt løsningsforslag var å bygge et nytt deponi i en underjordisk fjellhall i Kjeldal i Nome.
– Dessverre lyktes vi ikke med å komme i mål med denne anbudskonkurransen. Klager fikk medhold i at NND gjorde en feil i anbudsprosedyren som gikk på at NND hadde brutt anskaffelsesregelverket når det gjaldt forhandlingsforbud samt likebehandlingsprinsippet, og at dette hadde innvirkning på konkurransen og tildeling av kontrakten, uttaler sektordirektør teknisk Nils Bøhmer i NND.
Bøhmer sier at NND er fast bestemt på å finne en god løsning for gruveavfallet. Om det blir en løsning i Nome kommune eller et annet sted, er for øyeblikket uvisst.
Uran og thorium
Massene er et resultat av tidligere gruvedrift og metallurgisk industri. I årene 1953 – 1965 utvant Norsk Bergverk AS metallet niob.
Slagget ble produsert under fremstillingen av ferroniob, og har forhøyede konsentrasjoner av uran og thorium. Slagget ble plassert i en haug rett ved verkstedbygningen, ifølge lokalavisa Kanalen.
Uranet og thoriumet er ikke vannløselig, og det er dermed ingen fare for radioaktiv avrenning mot innsjøen og drikkevannskilden Norsjø som ligger et steinkast unna.
Målsettingen med oppryddingen er å sikre at området kan brukes uten begrensninger og at avfallet ikke lenger fører til ulempe for befolkning og miljø.
Produksjon i verdensklasse
Niob er et relativt sjeldent grunnstoff i jordskorpa som brukes i stållegeringer, i elektronikk, til medisinsk og optisk utstyr og i kjernereaktorer. I driftsårene produserte Søve Gruver 350 – 400 tonn per år, noe som representerte 15 – 20 prosent av verdensproduksjonen på den tiden.
Niobforekomsten utgjør en del av Fensfeltet. Fensfeltet ved Ulefoss er et sirkulært område på ca. 4 – 5 km2 som geologisk sett er en anomali i norsk sammenheng.
Feltet skyldes et vulkanutbrudd for om lag 580 millioner år siden der lavaen kom fra et karbonatrikt magma. Feltet har betydelige forekomster av blant annet sjeldne jordartsmetaller.
NND fikk ansvaret for opprydningen 1. januar 2020 og arbeidet finansieres over statsbudsjettet.