Trenden er udiskutabel – den globale energietterspørselen øker. Det kan sees i sammenheng med en voksende verdensbefolkning og en økende andel middelklasse i fremvoksende økonomier. Det aller meste av etterspørselen dekkes av fossile energikilder, og som olje- og energiminister Terje Aasland nylig påpekte i et foredrag – det er ingen «Energy Outlooks» som gjør rede for en energimiks i 2050 som er fri for fossil energi.
Norge står for om lag 2 prosent av det globale tilbudet av olje, og leverer 25 – 30 prosent av EU og Storbritannias etterspørsel etter naturgass.
Samtidig står vi ovenfor en stor, global utfordring – klimaendringer. Det hårete målet er et nullutslippssamfunn i 2050, og selv om veien dit er lang, har investeringer i fornybar energi de seneste årene overgått investeringer i fossil energi (IEA).
Under konferansen NCS Exploration Strategy ble fire nyutdannede geovitere, som nå jobber i «olja», invitert til å dele sine tanker om hvordan det er å jobbe i en industri som på den ene siden leverer råvarene verden ikke klarer seg uten og på den andre siden klandres for å være den største bidragsyteren til globale klimagassutslipp.
Imoleayo Fashagba, Geoscientist i Equinor, mente olje og gass vil fortsette å spille en viktig rolle i energimiksen i årene fremover, drevet av befolkningsvekst og behovet for energisikkerhet.
Mahad Nadeem Janjua, Data Scientist i Wintershall Dea, delte Fashagbas syn på viktigheten av olje og gass i et forsyningssikkerhetsperspektiv og kunne bekrefte at fjorårets vinter i Europa, da han selv bodde i Tyskland, var preget av usikkerhet og mange kalde hjem i en periode med svært høye energipriser.
Lise Nakken, nyansatt i Aker BP, fremholdt at Norge spiller en viktig rolle som energileverandør, spesielt til Europa, og så ikke for seg at det vil ta slutt på kort sikt. Hun var imidlertid usikker på hvordan etterspørselen og bransjen vil se ut mot slutten av hennes karriere om 40 år.
Camilla Wikum, Geoscientist i Vår Energi, nikket anerkjennende til hva hennes kolleger hadde sagt, og la til at Norge bør fortsette å drive leting og utvinne det vi klarer for å motvirke fremtidige energikriser. Hun fremholdt at Norge produserer hydrokarboner med lave utslipp, samtidig som karbonhåndtering (CO2-lagring) kan bli viktig for oss for å kompensere for utslippene.
Representantene for den nye generasjonen av oljeletere ble også spurt om deres tanker rundt kritikken i media som er rettet mot bransjen.
Nakken sa at folk flest utelukkende eksponeres mot de negative sidene knyttet til olje og gass, men ikke de positive, som at olje og gass dekker et helt nødvendig energibehov og bidrar til betydelig verdiskapning.
– Begge sider er sanne, men folk flest hører bare om den «destruktive» siden.
Ifølge Wikum er det spesielt den yngre generasjonen som er skeptiske til bransjen, og hun var enig med Nakken om at de mangler vesentlig informasjon som forklarer behovet for energi og viktigheten av produktene som aktørene på norsk sokkel leverer.
– Bransjen må møte kritikken ved å kommunisere fakta og fordeler, fremholdt Janjua.
– Det er viktig å være ærlig, vi skal være åpne om hva vi gjør og hva vi leverer av energi og verdiene vi skaper, sa Wikum, og påpekte at mulige kontaktflater for å spre informasjon er reklamer og å møte opp på skoler og universiteter, der man finner den yngre generasjonen som først og fremst har fått høre om de negative sidene.
Avslutningsvis ble geoviterne spurt om hvordan bransjen kan tiltrekke seg nye talenter.
Fashagba mente den pågående digitaliseringen av bransjen kan bidra til å skape interesse, men ikke minst også ved å forklare hvorfor bransjen er viktig for samfunnet og at de som takker ja til en jobb vil være med på å løse energikrisen og utforme fremtidens energisituasjon.
Wikum mente at det vil være vanskelig å stoppe kritikken mot bransjen – «alt vi sier kan bli brukt mot oss».
– Men vi kan ikke tie heller, om vi skal fortsette å eksistere i fremtiden. Vi må skape en møteplass der industrien og unge politikere kan samles og diskutere og dele. Og for å nå ut til de unge, må vi møte dem der de er – skoler og universiteter.