Norge dekker nærmere 30 prosent av EU og Storbritannias forbruk av gass. Det er flere gode grunner til at vi bør opprettholde produksjonen og leveransene – norsk gass har en konkurransedyktig pris sammenliknet med importert LNG og er forbundet med lavere klimagassutslipp, samtidig som Europas egenproduksjon faller.
geo365.no: Nå er det gass som gjelder
Det er imidlertid ikke gitt at Norge kan fortsette å levere gass i de volumer vi gjør i dag.
Oljedirektoratet (OD) har gjentatte ganger advart oss om at både olje- og gassproduksjonen i løpet av noen få år vil falle. Om det ikke investeres nok på norsk sokkel (leting og utvikling av felter), kan fallet bli bratt.
geo365.no: Increase risk!
I en serie artikler gjør OD opp status på norske gassressurser, -produksjon og -prosjekter.
Det gjenstår å produsere ca. 65 prosent av de totale gassressursene på norsk sokkel. I artikkelen Verdifulle gassressurser ligger brakk opplyser Kjersti Dahle, direktør for Teknologi, analyse og sameksistens, at OD har kartlagt hvilke gassressurser som er påvist, men som mangler konkrete planer for utvikling.
– Selv om gass har betydelig høyere utvinningsgrad enn olje, vil vi aldri kunne produsere all gassen. For gassfelt med lav utvinningsgrad er det som regel gode grunner til at det er slik. Det er grunn til å tro at rettighetshaverne gjør en god jobb for å maksimere utvinningsgraden. Det er krevende å få ut ekstra gass utover dette, forklarer Dahle.
Hun sier videre at ved å identifisere hvilke gassressurser som er utfordrende å utvikle, og hva som skal til for at ressursene skal kunne produseres, gir det et grunnlag for dialog og eventuelle tiltak sammen med næringen slik at ressursene kan utvinnes.
Én av utfordringene er tette reservoarer (reservoarer med lav permeabilitet, gjennomstrømmelighet), og dette er fokuset i artikkelen Mye å hente i tette reservoarer.
Kartet under viser ressurser i tette reservoarer på norsk sokkel. Gassandelen øker mot nord.
Oljedirektoratet påpeker at utvinning fra tette reservoarer ofte bare kan bli lønnsomt om utbyggingen baseres på tilknytning til eksisterende infrastruktur. Derfor er det viktig å få løsninger på plass før produserende felter stenger ned.
Ulike varianter av oppsprekking og flergrensbrønner er foreløpig de mest aktuelle metodene for å utvinne ressursene i tette reservoarer.
Mye av gassressursene befinner seg i Barentshavet. Det er også her Oljedirektoratet mener vi har flest ressurser som er til gode å finne.
Artikkelen Gassbanken i Barentshavet tar for seg mulighetene og utfordringene i nord.
Utfordringen i Barentshavet er primært kapasiteten. Dette er en adskilt petroleumsprovins (ingen rørledninger går ut av området), og den gassen som vi produserer, går til LNG-anlegget på Melkøya og eksporteres deretter med skip. Gass fra Snøhvit-feltet fyller dagens kapasitet i lang tid fremover.
Ifølge Oljedirektoratet foreligger det tre alternativer for tilrettelegging av økt gassproduksjon i Barentshavet:
- Etablering av en rørledning (har blitt konkludert som beste områdeløsning av Gassco)
- Utvide kapasiteten på Melkøya
- Bruke Barentshav-gass til produksjon av ammoniakk som kan eksporteres med skip
Kapasitetsbegrensningen i Barentshavet har trolig ført til mindre interesse for leting i dette havområdet, til tross for at det etter sigende gjenstår å finne flest ressurser her (halvparten av de uoppdagede gassressursene på norsk sokkel kan befinne seg i Barentshavet sør).
Oljedirektoratet tror utbygging av infrastruktur vil utløse mer letevirksomhet, samtidig som nye funn vil gjøre det lettere å ta beslutning om å investere i ny infrastruktur.