Dette er bakteppet: Påstanden om at menneskelige utslipp av CO2 til atmosfæren fører til uønskete klimaendringer, har vi kjent til i flere tiår. Uten at verden reagerte. Etter at Parisavtalen ble vedtatt i 2015, har derimot mye – svært mye – endret seg.
På konferansen NCS Exploration Strategy 2020 i november kom det tydelig fram at vi som følge av dette nå opplever tre gjennomgripende forandringer.
For det første. De norske oljeselskapene profilerer seg nå svært forskjellig fra tidligere. Det er nesten så man lurer på om forretningsideen er å fronte miljøvern og snakke ned petroleumsindustrien. Det er likevel ikke bare prat. Ta Equinor, for eksempel, valgspråket er nå «high value, low carbon». Direkte oversatt betyr dette at selskapet skal lete etter og produsere olje og gass med et minimum CO2-avtrykk.
For det andre. Oljeselskapene måler utslipp («karbonintensitet») i kg CO2 per fat oljeekvivalenter produsert. Equinor har endret strategi og lansert målet om nullutslipp fra egenopererte felt (les: elektrifisering) og landbaserte anlegg innen 2050, mens Lundin har et mål om å være karbonnøytrale innen 2030, og legger til «we are highly committed to this». Vi kan slå fast at Parisavtalen har hatt effekt. De store oljeselskapene kappes om å være best i klassen.
For det tredje. Det dukker nå opp selskaper som vil produsere med henblikk på at forbrukernes utslipp også elimineres. Bakgrunnen er at utslippene fra forbruk er 50 ganger større enn utslippene fra produksjon. Denne utfordringen kan tas hånd om ved å endre verdikjeden slik at produksjon av hydrogen ute i havet, for eksempel, kombineres med direkte lagring.
Karbonavtrykket fra den norske oljeindustrien er de laveste i verden, og oljeselskapene jobber for å redusere det ytterligere.
Miljøvernorganisasjonene har altså fått det som de vil. Men de er likevel ikke fornøyde.
De vil oljeindustrien i Norge til livs. Det virker som de ikke har tenkt å gi seg før målet er nådd.
Da glemmer de 1) at den norske olje- og gassproduksjonen utgjør mindre enn to prosent av verdens samlede produksjon, og at en avvikling her hjemme ikke vil redusere forbruket av olje og gass, andre land vil fylle gapet når Norge stenger kranene, og 2) at norsk olje- og gassproduksjon har betydelig lavere karbonintensitet enn verdens gjennomsnitt. Norge går foran både mht. holdninger og tiltak. Ved å opprettholde norsk olje- og gassproduksjon, gjør Norge faktisk verden en stor tjeneste.
Det er på tide at miljøvernorganisasjonene realitetsorienteres.
HALFDAN CARSTENS
3 kommentarer
Aldri er et stort ord, men det er nok veldig lenge til vi har kompensert for den skade som verdens industri har påført kloden. Det betyr at vi som lever nå aldri kan gi oss, og ingen av oss kan være fornøyde før målene i Parisavtalen er nådd.
Norsk oljeindustri er gode, men neppe best i verden, og miljøorganisasjonene vil vel ikke industrien til livs, men at de skal bruke sine teknologiske kunnskaper til å bidra med noe annet enn fortsatte klimagassutslipp. At vi trenger flere ben å stå på, og trenger en utvikling bort fra en industri som har passert toppen og snart blir oljetom er det vel neppe tvil om hos noen som er realitetsorientert.
Fremragende innlegg Halfdan og et viktig bidrag til at forstå nødvendigheten av at ha en sterk og velfungerende oljeindustri. Nemlig for at at sikre de finansielle og teknologiske muskler, der er helt nødvendige for overgangen til en fossil-fri fremtid. Uten inntektene fra oljeindustrien har Norge ikke råd til at engasjere seg signifikant i utviklingen av sol og vindkraft verker. Her vil jeg minne om at Equinor er verdens største aktør innen offshore vindkraft produksjon. Femtidens vindkraft produksjon må naturligvis bli basert på offshore produksjon idet vi ikke ønsker de uopprettelige miljøskader der følger av onshore vindkraft produksjon. For at være lite gran provoserende, Equinor er Norges fremste miljøfyrtårn i det grønne skiftet. I de neste ti-årene må de bare ride på to hester og pragmatisme er viktigere end ideologi om man ønsker sig varige grønne løsninger.
Er det etterhvert andre enn meg der begynner å bli lei Halfdan Carstens ‘klimarealistiske’ korstog i Geo-bladet og her på Geo365 ??
Man kan fint jobbe innen geofag, og mene at vi ikke kan fortsette med kull og hydrokarboner som vi har holdt på siden krigen. Det finnes en sterk lobby av eldre geologer og ‘emeritusser’ som utgjør kjernen av ‘klimaealistene’. De setter sine meninger sterkt igjennom, og bidrar dermed til at ungdommen snur ryggen til geofag. Geologer/geofysikkere blir set på som oljelobbyens mest iherdige forsvarere. Pensjonert letegeolog.