– NGI er i sterk vekst som følge av etterspørselen, sier Dominik Lang, områdedirektør for Naturfare ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).
Lang viser til ekspansjonen de siste årene, mer enn 60 nyansatte bare i fjor, slik at bedriften per i dag teller 350 med smått og stort. Hans eget markedsområde vokste med 16 personer, slik at det nå er rundt 60 stykker fra 15 forskjellige land som sysler med naturfare. Omtrent halvparten har doktorgrad, og etterspørselen etter deres rådgivnings- og forskningstjenester blir bare større og større.
– Derfor har vi også det absolutt største geofaglige forskningsmiljøet her i landet.
Etter Gjerdrum-skredet i desember 2020, forbinder nok de fleste NGI med grunnundersøkelser og leirskred (geo365.no: «Må ta forundersøkelser på alvor»). Men de fire veggene øverst i Nydalen i Oslo, samt trondheims- og strynkontorene, foruten utenlandskontorene i Houston og Perth, rommer så mye mer.
– Foruten Naturfare har vi tre markedsområder kalt GeoMiljø, Offshore Energi og GeoData og teknologi.

Felles for alle markedsområdene er like fullt at de baserer seg på en inngående kunnskap om grunnen og materialegenskaper, basert på geologisk kunnskap, feltundersøkelser, feltmålinger, overvåking og avanserte laboratorieforsøk hvor materialenes egenskaper undersøkes og materialmodeller utvikles.
Disse temaene er også relevante for NGIs aktiviteter innenfor markedsområde «Offshore energi», når for eksempel vindkraft skal bygges ut i stor stil, ikke bare her i landet, men også i alle Nordsjø-landene. I tillegg ligger forskning på CO2-lagring i porteføljen, noe som også gir bud om store oppdrag i fremtiden.
Tilsvarende gjelder for området «GeoMiljø», der kompetansen finnes innen geoteknikk og fundamentering, miljøgeoteknikk, bergteknikk og miljøteknologi.
– NGI bærer derfor sitt navn med rette, konstaterer Lang.
Lang presiserer imidlertid at staben representerer et svært tverrfaglig miljø. Foruten geoteknikere nevner han kjemikere, matematikere, fysikere, seismologer, geografer, meteorologer, geomatikere og ikke minst et stort antall geologer.
Vil ha meningsfylte oppgaver
– NGI er en stiftelse, forteller Lang, og i praksis betyr dette at eventuelle overskudd ikke vil resultere i noe utbytte. Pengene blir i bedriften.
– I tråd med samfunnsmandatet vårt, bruker vi av overskuddet på de ansatte, for eksempel til å støtte doktorgradsutdanning, og du kan gjerne si at vi reinvesterer overskuddet i å utvikle egne medarbeidere, i tillegg til at vi også setter i gang egne forskningsprosjekter finansiert med egne midler.
På den måten mener Lang at NGI blir en attraktiv arbeidsgiver for unge og ambisiøse kandidater.
– Hos NGI får alle muligheten i å jobbe på både utfordrende rådgivningsoppdrag og forskningsprosjekter i inn- og utland. Samtidig er mange unge opptatt av at de skal jobbe med noe meningsfylt. Miljø og samfunnssikkerhet er stikkord.
– Lønnen skal ikke være avgjørende faktor at folk takker ja til å jobbe for NGI. Vi tror at det er «totalpakken» som er avgjørende for hvorfor folk vil gjerne jobbe for oss. En konkurransedyktig lønn, i kombinasjon med masse utviklingsmuligheter og et ungt og internasjonalt arbeidsmiljø, er kanskje grunnen til at vi tiltrekker oss gode kandidater fra Norge og internasjonalt, smiler Lang.
Han trekker også frem fordelen ved en ung stab, der de fleste i NGIs øvre ledergruppe er under 50 år.
Bevilgning som forplikter
NGI er både et konsulentselskap og ett av de teknisk-industrielle forskningsinstitutter i Norge. Hvert år får Stiftelsen NGI derfor en grunnbevilgning fra Norges forskningsråd som utgjør 6-7 prosent av omsetningen.
– Denne bevilgningen forplikter, i den forstand at vi skal innfri forventningene om å være et forskningsinstitutt som driver med forskning og innovasjon, og som publiserer og deler våre forskningsresultater i fagjournaler og på konferanser. Slik bidrar vi til å utdanne den neste generasjonen med geofolk. I tråd med dette innehar et visst antall av våre medarbeidere professor-II stillinger på en rekke universiteter i Norge, og mange veileder studenter gjennom deres master- eller PhD-studier, sier Lang.
For tiden er det stor konkurranse om de beste hodene, og de aller fleste som studerer geoteknikk har jobb før de har avlagt siste eksamen, eller til og med før de har begynt med masteroppgaven. Slik var det ikke for 30 år siden, og det er en av årsakene til underskuddet på geoteknikere vi ser i dag. Tilfanget har rett og slett vært for dårlig de siste tiårene.

Vil samle bransjen
Det geotekniske miljøet har tatt inn over seg at kunnskapen om kvikkleire ikke er god nok. Derfor har NGI tatt initiativ til et internasjonalt kvikkleiresenter, der alle gode krefter skal samles.
Men selv om NGI med sitt omfattende laboratorium vil stå for vertskapet, forklarer Lang at hensikten er å få med seg flest mulig miljøer både i Norge og i utlandet.
– Det internasjonale miljøet er ikke veldig stort, kvikkleire er jo begrenset til områder som var nediset under siste istid, men kunnskap fra blant annet Sverige og Canada har stor verdi for dette senteret.
– Med norske selskaper og faginstitusjoner som f.eks. Multiconsult, Norconsult, NVE og Bane NOR, vil bransjen samle seg om felles mål, fremholder Lang.
Blant målene hører det blant annet med å sikre trygg infrastruktur, samt bidra til et tryggere samfunn med tanke på de klimaendringene som forventes.
Med til målene for kvikkleiresenteret hører også en åpen arena for det geotekniske miljøet der aktuelle problemstillinger kan diskuteres (geo365.no: «Bransjen mangler et kommunikasjonsforum»). Ikke minst er det også et mål å utdanne neste generasjons geoteknikere.
At de trengs, har vi jo til fulle fått erfare den senere tid.
1 kommentar
For to dager siden fikk NGI en tilsvarende anledning på denne siden til å markedsføre sin fremragende tverrfaglig miljø og nyetablert kvikkleiresenter.
I den anledning stilte jeg spørsmålet i tråden nedenfor om hvorfor denne tverrfagligkompetansen ikke anvendes i forbindelse med deres oppdrag med dobbeltspor gjennom Moss. Det var NGIs områdestabilitetsrapport som førte til at stabiliseringsarbeidene på Moss havn ble stanset i februar 2021. Jeg er både part i saken og talsperson og for Bedre Byutvikling Moss.
Mange av de samme spørsmålene er stilt i 11 detaljerte brev til NGI og Bane NOR siden februar 2021. I begynnelsen innrømmet BaneNORs seksjonsleder for geoteknikk og fundamentering at de ikke hadde ressurser til å besvare spørsmålene og vi ble henvist videre til NGI. Flere måneder senere bekreftet NGI at de hadde fått munnkurv og at BaneNOR ville svare. I august gjentok prosjektsjefen i Moss at BaneNOR ikke hadde ressurser til å besvare spørsmålene. Siden da har BaneNOR fått 10 nye henvendelser med dokumentasjon og spørsmål fulgt med 11 purringer på svar. I februar 2022 bekrefter BaneNOR på nytt de ville heller bruke tid til å løse problemene enn å besvare oss. BaneNOR nekter fortsatt å utlevere oppdaterte ROS analyse og SHA planer og Arbeidstilsynet har opprettet et nytt tilsyn.
Den 6. mai krevde vi innsending av en dispensasjons søknad før varslet oppstart av stabiliseringsarbeidene 25. juni. basert på opplegget beskrevet i Safetecrapporten. Vi dokumenterte at opplegget var i direkte strid med NVE veilederen 2019 og Teknisk forskrift 2017. Heller ikke dette brevet er besvart. Vi oppfordrer NGI til å sørge for at BaneNOR får kunnskapen de trenger til å besvare våre spørsmål før oppstart 25. juni.
Her er lenken til de aktuelle geotekniske dokumentene på BaneNORs web-site:
https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/sandbukta-moss-sastad/miljo/geoteknikk/
Her er mitt spørsmål i tråden under oppslaget «Sårbarheten bare øker»
Det er enormt positivt hvis NGI langt på vei legger opp til svaret på nye kvikkleireutfordringer selv (ved å opprette en internasjonal kvikkleiresenter). Det bør tilføyes at kvikkleire finnes kun i ytterst få land i verden.
Det er også positivt at NGI i større grad innrømmer at stabilitetsrapporter er ferskvarer som går ut på dato.
Det kan skyldes drastiske endringer på poretrykk i grunn, erosjon, økt belastning som skyldes menneskelig aktivitet, flom eller mye nedbør. Rystelser fra eksempelvis sprenging eller komprimering kan også utløse skred.
Behovet for å undersøke faren for sideveis utbredelse av skred utenfor og mellom kjente kvikkleiresoner har også fått mer fokus etter Gjerdrum.
I følge NGI er en løsning å sørge for mye bedre tverrfaglig samarbeid mellom geoteknikere, geologer, hydrologer meteorologer og geofysikker.
Det er nærliggende å tenke at nevnte samarbeid best kan koordineres ved hjelp av geologenes 4 dimensjonale modeller av sedimenter som er utviklet i Oljesektoren. Disse er allerede videreutviklet for kartlegging kvikkleireområder og kan til en hvis grad spå fremtidig utvikling – gitt forskjellige utviklingsscenarier.
Vi ser også fram til økt fokus på faren for ras ved strandsonen som skyldes overbelastning av kvikkleire der eller under nærliggende sjøbunn.
Problemet er at NGI ikke har innarbeidet disse rutinene i deres daglige virke. Dette går fram av dokumentene som er offentliggjort i forbindelse med deres engasjement i dobbeltsportiltaket gjennom Moss sentrum. De fikk oppdraget i 2019. I stedet for å redusere usikkerhet ved å ta i bruk nye kartleggingsmetoder har NGI valgt nye metoder for risikovurdering.
Det er positivt at deres helhetlige risikovurdering (utarbeidet i samarbeid med Safetec) kartlegger hvordan stabiliseringstiltak kan forverre stabilitet og øke risiko i anleggsperioden. Utfra dette er det fastlagt en fremdrift som starter med motfylling i strandsonen. (se figur 7.2) Det er oppsiktsvekkende, men ikke betryggende å lese at foreslåtte motfyllinger fører til en kortvarig seksdobling av iboende risiko i området (se fig. 7.1). Det er også sjokkerende at dette tiltaket skal gjennomføres i et område hvor 50% av arealet har en sikkerhetsfaktor under 1,15 i direkte strid med minimumsterskelen i Teknisk forskrift.
I en periode på 12 måneder økes den iboende risiko med ca 250% og på slutten av denne perioden er den iboende risiko som før de startet med stabiliseringstiltakene.