Med tørr brønn på prospektet 7219/11-1 (Bask) i Barentshavet har Norge gått glipp av ytterligere 250 millioner fat olje («gross unrisked prospective resources»). Tallet er basert på operatørens eget estimat.
Lundin (med partnerne Aker BP og Wintershall DEA) har i en pressemelding redegjort for at en «high-impact»-brønn, med et potensial til å påvise nesten halvparten så mye olje som skal utvinnes fra Johan Castberg-feltet, er tørr. Riktignok ble det registrert spor av hydrokarboner i paleocene sandsteiner med dårlige reservoaregenskaper, men langt fra nok til at det dreier seg om kommersielle volumer.
Denne negative nyheten kommer i tillegg til at Equinor nylig boret prospektet 7018/5-1 (Spissa) som også var tørt. Der gikk Norge «glipp av» 200 millioner fat. Det hjelper lite at det nok en gang var spor av hydrokarboner i brønnen.
(c) Lundin Energy
Liten interesse
Brønnen på Bask-prospektet føyer seg dessverre derfor inn i en lang rekke med skuffelser i letingen etter nye olje- og gassforekomster i Barentshavet.
At Barentshavet ikke har levert varene, ble tydelig demonstrert for alle og enhver da tildelingene i TFO 2020 ble kjent tidligere i januar. Bare tre lisenser ble tildelt i Barentshavet: to øst og sørøst for Goliat-feltet i det modne Hammerfestbassenget, og én der Tromsøbassenget, Senjaryggen, Veslemøyhøyden og Sørvestnagetbassenget møtes.
Mens de to lisensene i Hammerfestbassenget klassifiserer som feltnær leting, er lisensen i Barentshavet Vest typisk frontier leting (geo365.no: «Liten interesse for Barentshavet»).
Dette står i sterk kontrast til at Oljedirektoratet mener at det meste av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i dette havområdet («Barentshavet – en gåte«).
Terrenget passer ikke med kartet
Ifølge Oljedirektoratets Ressursrapport 2020 gjenstår det å finne om lag 14 milliarder fat oljeekvivalenter (o.e.) i det som i dag er såkalte åpne områder på norsk sokkel: Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet sør (per 31.12.2019). Det er nesten like mye olje som har blitt produsert fra 3 Statfjord-felt (geo365.no: «Gjemt, men ikke glemt).
Det helt spesielle med dette estimatet er at Oljedirektoratet tror det gjenstår å finne 6,9 milliarder fat o.e. i Barentshavet sør – omtrent like mye som i Nordsjøen og Norskehavet til sammen.
Oljedirektoratets optimisme begrunnes i at flere områder i Barentshavet har vært lite utforsket. Mulighetene for gass i yngre lag i Barentshavet vest og økt tro på trias reservoar, i etterkant av funnene 7324/6-1 (Sputnik) (20-65 millioner fat o.e.) og 7324/3-1 (Intrepid Eagle) (opp mot 150 mill fat o.e), trekkes frem som de mest lovende letemodellene.
Må intensivere letingen
Med de funnvolumene som har blitt påvist de senere årene er det nødvendig med en kraftig vekst i letevirksomheten for å kunne påvise de volumene som Oljedirektoratet mener kan bli kommersielle.
Det er også nødvendig å intensivere letingen i lite utforskede områder, fordi «mulighetene for å gjøre større funn er størst i lite utforskede områder», iht. Oljedirektoratets rapport Petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel 2018. Der blir det også sagt at «nye funn i Barentshavet blir stadig viktigere etter hvert som produksjonen i sør begynner å falle fra rundt 2025».
I stedet for positive nyheter om nye funn har vi nå fått jevnlige meldinger om tørre brønner.
Det er heller ingenting som tyder på at oljeselskapene eskalerer letingen i nord.
For det første vil det i år kun bli boret en håndfull letebrønner (oljedirektør Ingrid Sølvberg sa under sin presentasjon Sokkelåret 2020 at det planlegges fem brønner i år), og for det andre tilsier tildelingene i TFO 2020 kun én fast brønn i Barentshavet, og det i et område nær infrastruktur (Goliat-feltet) som neppe har prospekter med et stort oppsidepotensial.
Ikke svart hav
Så skal det i samme åndedrag sies at vi ikke må snakke om «svart hav». To felt er i drift (Snøhvit og Goliat) som samlet hadde 1,8 milliarder o.e. i opprinnelige, utvinnbare reserver, mens ett felt har en godkjent Plan for Utvikling og Drift (Johan Castberg) med 560 millioner fat olje i reserver. Videre går det mot en PUD for Wisting med 450 millioner fat olje i reserver. Situasjonen med Alta/Gohta er uavklart (opp mot 250 millioner utvinnbar olje som ressursgrunnlag). Det har i tillegg blitt gjort en rekke mindre funn som kan bli kommersielle hvis det blir bygget en gassrørledning til Europa.
Det er like fullt nærliggende å konkludere med at de aller fleste oljeselskapene som er aktive på norsk sokkel har mistet troen på mange og store (nok) funn i Barentshavet. Det som skal til for å endre denne holdningen er et mint ett stort funn i en ny letemodell.
1 kommentar
Det er klart behov for å forstå brønnen meget bedre enn at det er «spor av HC» i bergartene. Selv om mengden HC ikke er kommersielle, er det meget viktig å forstå fra hvilken kildebergart oljen/gassen kom, eventuelt når og fra hvilken retning. Hva er modenheten til «sporene» og dermed modenheten til kildebergarten?
Det er enorme mengder informasjon å hente ut fra slike «spor» – informasjon som gir oss øket forståelse av Petroleums Systemene. Geokjemikere kan hente ut meget informasjon fra slike spor –kunnskap som ligger på et helt annet nivå vdr nøyaktighet og datamengde enn f.eks en PCR-test av Corona – og kunnskap bidrar til funn i en verden med stadig økende befolkning og dennes stadig større behov for energi.
Kullforbruket øker sterkt i Kina/India/Asia ellers. Bidens administrasjon i USA vil bidra til en fortsatt økende oljepris og Parisavtalen vil tillate Asia en økning i CO2 på mellom 300 til 450%.
Europa trenger gass og olje for å «modulere» av/på effekten fra vindturbiner/solceller – og av sikkerhetspolitiske grunner.
Man lærer ikke noe om petroleumssystemer uten å bore. Det er oftest fra de «tørre» brønner man lærer mest, og oppløft» og andre forhold i Barentshavet har klart påvirket suksessraten for vanlige letemodeller. Dette betyr ikke at regionen er «katastrofal» som gjerne propagandert i MSM.
Det er et trist faktum at nedstengning av OD vdr prøveuttak i hele 2020 har umuliggjort detaljerte undersøkelser på kjerneprøver fra «tørre» brønner (med spor av HC). Man må ha kunnskapsdrevet leting og vi er alle tjent med at mest mulig Fakta kommer frem vdr «spor av HC».
https://www.carbonbrief.org/mapped-worlds-coal-power-plants