«Korallene er en evolusjonær suksess, og korallrev er noen av de mest stabile og tilpasningsdyktige økosystemer som finnes,. De har ikke noen problemer med å tilpasse seg skiftende miljøbetingelser. Den motsatte forestilingen er basert på en sammenblanding av forskning og politikk.»
Våre nålevende revdannende koraller utviklet seg i en tid da verden var omtrent ti grader varmere enn i dag. Den gang var det palmer langs kysten av Antarktis, og fr 35 millioner år siden begynte istidene. Havnivået falt, og havet ble kjølt ned. For 18 000 år siden var siste istid på sitt kaldeste og mest intense. Havnivået var da minst 120 meter lavere, og ingen av de nåværende korallrevene fantes, skriver Morten Jødal på egen blogg backet opp med referanser til vitenskapelige artikler («Myten om korallrevenes død«).
Gjennom disse 35 millioner år ble korallene presset mot tropene, hvor havtemperaturen om vinteren holdt seg over 16-18 grader. Flest av dem er det rundt ekvator, og her hvor vannet er på sitt varmeste er det færrest episoder med alvorlig korallbleking. Gjennom sin historie har korallene hatt det vanskeligst i kalde perioder, med raske temperatursvingninger. Selv i de varme mellom-istidene har de slitt med raske nedkjølinger. Studier av 7 000 år gamle fossile korallrev i Sør-Kinahavet, viste høye dødsrater hvert femtiende år, knyttet til ekstra kalde vintre. De fleste forskere tror de fleste utryddede korall-artene forsvant i kalde perioder. Da temperaturen var på et minimum under hver istid, var antakelivis revenes utstrekning redusert med 80%, og kalkdanningsraten med 73% i forhold til i dag.
Da den siste istiden opphørte, ekspanderte korallrevene. For omtrent 10 000 år siden var det omtrent 2,1 grader varmere vann i koralltriangelet (5,7 millioner kvadratkilometer hav rundt Indonesia) enn i dag. Korall-livet blomstret. Senere ble det kaldere, og korallivet på kloden ble redusert. For rundt 1 000 år siden var det omtrent 0,65 grader C varmere i Stillehavet enn i dag, og korallene trivdes, skriver Morten Jødal.